— Fram til jeg flyttet til Kristiansand for tre år siden, var det Det Norske Selskap som var min klubb. Da jeg flyttet tilbake til byen, ble jeg med i Klubben, sier ordfører Arvid Grundekjøn. Han sier foreningene går ut på mye av det samme.
— Jeg ble med fordi det er et hyggelig møtested. Det skjer mye som er interessant og trivelig - som foreningsaftener og sosiale evenementer. Nyttårsballet er blant de store begivenhetene, sier Arvid Grundekjøn.
Han sier det er et miljø som gir mye sosialt og påfyll av kunnskap.
— Jeg synes de er flinke til å finne gode foredragsholdere. Dessuten har de et godt tilbud på restaurantsiden. Jeg jobber ofte på kvelder eller er på arrangementer. Da er det ofte fint å stikke innom på kvelden. Det er større sjanse for å treffe noen bekjente der enn på en annen restaurant, sier Grundekjøn, som i tillegg til å være ordfører er kjent som næringslivsleder. Han ser ikke problemer med at klubben ikke er åpen for alle.
På godt norsk er det en selskapsklubb. Formålet er adspredelse og hygge. Vi har ikke annet anliggende enn det.
— Jeg synes ikke det er et reelt tema. Klubben er ikke sosialt ekskluderende. Det er noe ventetid på grunn av kapasiteten, men ellers tror jeg de fleste som har interesser i den retning, kan bli med.- Men ikke damer?
— Mange arrangementer er åpne for damer. Til de største og festligste begivenhetene kan vi ha med damene våre.
— Men det er kun deres damer som kan komme?
— Dette er jo en stor diskusjon. Det finnes kvinnefellesskap, og her er det et snev av tradisjon med herreklubbene, fortsetter ordføreren.
Han mener ikke at medlemskapet gjør ham inhabil i politiske saker.
— Habilitetsreglene gjelder her som alle andre steder. Får jeg et nært og godt vennskap med medlemmer, kan jeg bli inhabil, men ikke gjennom medlemskapet i seg selv, sier han. Grundekjøn understreker at formålet kun er å ha det hyggelig.
Gundersen ler av herrene
Gruppeleder i Arbeiderpartiet, Mette Gundersen, ler litt av hele konseptet rundt Klubben.— Det er jo et problem for dem at de ikke er åpne for kvinner. De mister mye når de ikke har de beste fra hele befolkningen, men det er deres eget tap, sier Mette Gundersen. Hun sier slike klubber, losjer og en god del religiøse samfunn har en gammeldags måte å tenke på når de utelukker kvinner.
— Selv om de tar med damene sine på enkelte arrangementer, så kan de ikke kalle seg åpne. Jeg vil anbefale dem å fornye reglene sine, sier Gundersen. Hun kjenner ikke Klubben veldig godt, men har servert for herrene selv.
— Jeg husker at vi måtte gå i takt, ler hun.
— Ville du selv vært medlem om det var åpent for kvinner?
— Nei, mine nettverk er åpne og gjennomsiktige, sier Gundersen.
Selv om det er flere politiske motstandere som møtes i Klubben, klarer hun ikke å bli veldig sinna.
— Jeg ler litt av dette, sier Mette Gundersen.