Svært mange av de store, internasjonale kleskjedene får skarp kritikk for ikke å legge til rette for at tekstilarbeidere i Asia får en lønn å leve av. Det kom frem i en rapportAftenposten skrev om fredag.
Men hva gjør de kjente, norske selskapene? Vi har undersøkt nettsidene til de største aktørene i Norge og noen av de mellomstore.
Noen selskaper har ingen informasjon om hvordan de sikrer at arbeidere får ordentlig lønn, får lov til å fagorganisere seg og ellers har ordnede forhold. Mens andre har mye informasjon på nettsidene.
SE ALLE EPISODENE AV VÅR NYE TV-SERIE «SWEATSHOP» HER
Det «etiske fyrtårnet»
Fritidsklærkjeden Stormberg har mange ganger blitt trukket frem som et slags etisk fyrtårn i Bedrifts-Norge. De er av forbrukerne blitt kåret til landets mest bærekraftige bedrift og gir én prosent av omsetningen til veldedige formål.
De utmerker seg også gjennom å ha svært mye detaljert informasjon om hvordan de jobber med produsenter i Asia, og forteller om fabrikkene de bruker og kontrollene av dem. Stormberg henger også opp de etiske retningslinjene og kravene på kinesisk på fabrikkene i Kina.
Stormberg er også en av få norske bedrifter vi har sjekket som eksplisitt skriver på hjemmesiden deres at de støtter en levelønn (se definisjon i faktaboks).
Selskapet har mest produksjon i Kina, men også i land som Bangladesh og Myanmar.
RAPPORT:
Rapport: - Få av klesgigantene sikrer lønn som arbeidere i Asia kan leve av
Lite info
Personlig Mote (med en omsetning på flere hundre millioner i året) var desidert minst meddelsom av dem vi sjekket.
Vi fant ingen spor på nettsiden om hvordan de jobber med etikkarbeid, eller hvor de har leverandører. Da vi henvendte oss til dem svarte produktsjef Katrine Lyngstad at selskapet er medlem av Initiativ for etisk handel (IEH) og at de ikke har noen ytterligere kommentarer enn det som står i årsrapporten man kan bestille fra IEH. Det ligger ingen informasjon om dette på Personlig Motes hjemmeside.
Men i rapporten kommer det frem at de har flest leverandører fra Kina, men også fra Vietnam.
Se video om nordmenns shoppevaner: — Denne er vel fra Kina, eller?
Traa og Dæhlie
Active Brands, som blant annet har merkene Kari Traa og Bjørn Dæhlie, har heller ikke noe informasjon om etikkarbeidet på hjemmesiden.
Men administrerende direktør Espen Krogstad skriver i en e-post at de har 27 ansatte i Kina som jobber med oppfølging av leverandører.
— Dette gjelder alt fra logistikk og kvalitetskontroll av produkter til å sørge for at produsentene følger lover og etiske retningslinjer.
Han svarte ikke på spørsmål om hva han mener om levelønn, men ga innsyn i fabrikklisten (Kina er det store landet) til Aftenposten. Direktøren sier han ikke ønsker å legge listen ut på nettet av konkurransehensyn.
Dette sier «kjempen»
Varner-gruppen er den norske klesgiganten som blant annet står bak Cubus, Carlings, Dressmann og Bikbok.
Administrerende direktør Marius Varner svarer dette på spørsmål om hvordan de sikrer at arbeiderne som syr klærne får en rettferdig del av overskuddet.
- Vårt krav til fabrikkene vi jobber meder at de betaler en lønn som er over minstelønn og som dekker basisbehov og gir rom for noe sparing.
Varner-gruppen legger også ut mye informasjon på nettsidene om deres etiske arbeid. De har også fabrikklisten åpent liggende ute på nettsiden
Også Helly Hansen, som har hovedkontor i Oslo, har lagt ut leverandørlisten sin på nettsiden med tilhørende annen informasjon om hvordan de jobber etisk.Begge har produksjon i flere asiatiske land, inkludert Bangladesh.
— Vi kan ikke kreve levelønn ennå i fabrikkene. Det er ikke nok klarhet i hva det er. Men vi støtter alt arbeid på dette området, sier produktsjef Richard Collier til Aftenposten.
Han påpeker også at i fabrikken de bruker i Bangladesh får arbeiderne mye bedre betaling enn det som er vanlig i landet.
Voice (Match, Vic og Boys of Europe) som er den nest største norske klesaktøren vil bare vise frem fabrikklisten sin ved personlig oppmøte (av konkurransehensyn). Men vi får vite at de har produksjon i blant annet Bangladesh, India, Kina og Pakistan.
— I utgangspunktet forholder vi oss til minstelønn eller bransjestandard - den høyeste av disse. Samtidig sier våre etiske retningslinjer at det skal være mulig å leve av lønnen og i tillegg legge seg opp litt sparemidler. Men dette er en utrolig kompleks problemstilling, sier adm. dir. Pål Rasmussen.
Han legger også til at de i samarbeid med Initiativ for Etisk Handel ser på muligheten for å gjøre et levelønnsprosjekt på enkelte av fabrikkene deres.
- Har sett mye forferdelig
Swix sport er en av flere norske sport- og fritidsklærselskaper som produserer mye av klærne i fattige land i Asia.
Administrerende direktør Ulf Bjerknes sier til Aftenposten at selskapet har folk som reiser rundt og passer på at forholdene på fabrikkene de bruker er bra.
— Vi er ikke et så stort selskap, så vi produserer stort sett bare på de store industriområdene hvor det er mer etablerte forhold. Vi holder oss også unna der det er verst. Jeg har reist mye i Kina og har sett mange fabrikker som er forferdelige. Det er ofte slik at forholdene i en fabrikk også står i stil med kvaliteten på det som blir laget, sier han.
Kina er det landet i Asia hvor Swix produserer mest klær, men de bruker også fabrikker i land som Vietnam, Pakistan og Indonesia. Bjerknes påpeker også at de har avsluttet til forhold til en fabrikk på brunn av brudd på de etiske retningslinjene deres.
Swix har ikke lagt ut sine leverandørlister på nettsidene, men de skriver på nettsiden at du kan få dem på forespørsel.
Bergans har lagt ut sine leverandørlister og har også mye annen informasjon knyttet til samfunnsansvaret sitt på hjemmesiden deres.
LES OGSÅ:
- Ulykken har satt søkelyset på tekstilarbeidernes hverdag
Moods of Norway: Våre arbeidere har levelønn
Design-merket Moods of Norway ligger i en høyere prisklasse enn de fleste andre norske større merkene. De har både leverandørlister og detaljerte etiske retningslinjer på nettsidene sine.
Daglig leder Nils Are Karstad sier også at de står bak at arbeiderne skal ha levelønn.
— Vi gjorde en undersøkelse av fabrikkene i Kina vi er for ett år siden. Da lå arbeiderne på det dobbelte av minstelønn samt også godt over Asia Floor Wage (en standard for levelønn som Clean Clothes Campaign støtter).
Er de norske bedre?
Vi har spurt flere eksperter om det er mer etisk rett å kjøpe klær av norske selskaper enn av de store internasjonale. Ingen kan gi et klart svar, men det er en enighet om at det er blitt mer oppmerksomhet om etisk handel de siste årene.
Tone Skårdal Tobiasson jobber med prosjektet Nice Fashion som ligger under Nordic Fashion Association.Prosjektet handler om å få den nordiske motebransjen etisk og «ren».
— Vi vet at det er ganske på stell hos aktørene som driver med sport og fritidsklær. Varner-gruppen har også et veldig seriøst arbeid, hvor de blant annet har personer til stede i landene hvor klærne blir produsert. Voice har også begynt dette arbeidet. For de mindre selskapene er problemene at det er ekstremt vanskelig å følge opp, sier Tobiasson.
Per Nitter Bondevik i Initiativ for etisk handel peker på at norske bedrifter, som er mindre enn de store internasjonale må jobbe på en litt annen måte.
— De har ikke nødvendigvis innkjøpsmakten og kan bytte produsent så lett som andre kan.
LES MER:
Prisen for billig mote
— Skorter på strategien
Carin Leffler i Framtiden i våre hender, som representerer Clean Clothes Campaign i Norge, skryter av at flere norske selskaper er blitt mer åpne den siste tiden.
- Men etter vår erfaring skorter det ofte på strategien for hvordan man skal innføre en lønn å leve av.
Det at noen av selskapene ikke har informasjon på nettsidene sine om hva de gjør med tanke på etikkarbeidet sitt kommenterer hun slik.
— Jeg tror at forbrukerne vil rette øyne og lommebok mot de kleskjedene som jobber med etikk. De selskapene som ikke informerer noe, vil nok være selskaper som vil tape terreng.