På Aker brygge, Tjuvholmen og Lysaker har Aftenposten oppdaget signaler fra flere IMSI-catchere som gjør det mulig å spionere på forretningsfolk, advokater og andre som forvalter millioner av kroner.

Nær Olav Selvaags plass på Tjuvholmen står, med høy sannsynlighet, en falsk basestasjon som kan overvåke advokater og deres klienter. Advokatfirmaet Selmer sier de ikke har vært kjent med at slik overvåking kan finne sted.

— Dette synes vi ikke noe om, og personlig synes jeg det er skremmende å tenke på. Nå forventer jeg at myndighetene finner ut hvem som står bak, sier administrerende direktør Steinar ter Jung.

Nødvendig å skjerpe sikkerheten

Etter å ha blitt informert av Aftenposten om funnene søndag, innførte advokatfirmaet strakstiltak på dagen.

— Vi har satt i gang tiltak internt allerede, men jeg vil ikke si noe om hva de går ut på. Jeg regner med de som står bak også har muligheten til å lese Aftenposten. Vi har høy data- og mobilsikkerhet allerede, men det var nødvendig å skjerpe sikkerheten ytterligere da vi ble informert om disse funnene, sier direktøren.

- Næringslivet er utsatt

Jack Fischer Eriksen, direktør i Næringslivets sikkerhetsråd, sier digital spionasje pågår kontinuerlig og at overvåking fra falske basestasjoner er en kjent utfordring og sårbarhet.

— Vi er glade for at det settes fokus på dette, slik at man får økt bevissthet, sier Eriksen når han presenteres for Aftenpostens funn av falske basestasjoner, såkalte IMSI-catchere, i et av de mest sentrale finans- og næringslivsområdene i Norge.

For å bekjempe kriminalitet i og mot næringslivet i Norge, har de sentrale organisasjonene i norsk næringsliv opprettet Næringslivets sikkerhetsråd.

Eriksen sier de ikke kjenner til konkrete tilfeller av at IMSI-catchere har vært benyttet til informasjonsspionasje mot norske virksomheter.

- Digital spionasje pågår kontinuerlig. Det viser vår Mørketallsundersøkelse med all tydelighet. Metodene er mange og vi kan ikke utelukke at IMSI-catchere benyttes til dette, sier han.

Forventer informasjon fra myndighetene

Danske Bank Norge har sitt hovedkvarter og leier hele 6400 kvadratmeter på Aker Brygge, et av områdene hvor Aftenposten avdekket mulig mobilspionasje.

De reagerer meget kraftig på at falske basestasjoner kan overvåke mobiltelefonene til bankens ansatte og samarbeidspartnere.

— Vi ser alvorlig på Aftenpostens avsløringer og forventer mer informasjon nå som myndighetene for alvor tar i saken. På bakgrunn av dette må vi sette oss ned for å se grundigere på hva det betyr for oss i praksis, sier kommunikasjonssjef Stian Arnesen til Aftenposten.

VIDEO: Hemmelig overvåking i Oslo

Bankene vurderer tiltak

Arnesen sier de er kjent med at overvåkingsutstyr er lett tilgjengelig og at de allerede før Aftenpostens avsløringer var i dialog med sine mobilleverandører om hvordan de kan sikre seg mot overvåking.

— I tillegg har vi internt et etisk regelverk som også omhandler hva man bør snakke om via mobil og ikke. Dette betyr at de aller fleste samtaler om transaksjon i hovedsak gjøres på fasttelefon, men samtidig er det åpenbart at vi i kjølvannet av Aftenposten avsløringer må vurdere om vi ytterligere skal innskjerpe dette, sier han.

Handelsbanken sier at også de vil ta en vurdering om ytterligere sikkerhetstiltak er nødvendig.

— Det er ikke noe nytt at det er risiko for mobilovervåking, men vi vil vurdere konkrete tiltak i ledergruppen og med våre fagfolk fra mandag, sier kommunikasjonsdirektør Lars N. Sæthre.

- Hvilke forholdsregler har dere fra før for å sikre dere mot overvåking?

— Vi bruker normalt fasttelefon i bygget, men vi har ingen instruker knyttet til mobiltelefon ut i fra sikkerhetshensyn. Det vil opplagt bli noe vi diskuterer de nærmeste dagene, sier han.

PST: Henter inn sensitive opplysninger

Eriksen i Næringslivets sikkerhetsråd påpeker at det er høy kompetanse og avansert teknologi i store deler av norsk næringsliv, noe som selvsagt vil være av interesse for mange.

— Det påpekes også i PSTs åpne trusselvurdering, og sammenholdt med funnene i mørketallsundersøkelsen kan vi fastslå at norsk næringsliv er utsatt, sier han.

PST betegner etterretningsaktiviteten i og mot Norge som høy. I trusselvurderingen for 2014 heter det at flere staters etterretningstjenester utfører aktivitet som representerer en trussel mot Norge og norske interesser.

«Vi ser fremdeles hvordan fremmede etterretningstjenester spiller en rolle i arbeidet med å legge til rette for økt samarbeid mellom eget lands og norsk industri og forskning, samt mellom egne og norske etater og institusjoner. De aktuelle etterretningstjenestene ønsker å utnytte slikt samarbeid til å styrke egen innhenting mot sensitive deler av norsk stat og næringsliv», heter det i trusselvurderingen.

PST opplyser på sine informasjonssider at etterretningsaktiviteten for eksempel har til hensikt å skaffe innsikt i nasjonale forhandlingsstrategier og sensitive norske økonomiske og sikkerhetspolitiske spørsmål.

– Umulig å beskytte seg

Eriksen mener det er umulig for selskaper å beskytte seg fullt ut mot overvåking.

— Det er imidlertid mye man kan gjøre mye for å redusere risikoen. Risikoanalyse, hvor også verdivurdering inngår, er viktig i denne sammenheng. For å redusere sårbarhetene, er både tekniske, organisatoriske og menneskelige tiltak nødvendig, sier Eriksen.

Advokatfirmaet BA-HR på Tjuvholmen er kjent med opplysningene i Aftenposten, men har foreløpig ikke ønsket å kommentere saken.