I ettermiddag fortsetter partene i lærerstreiken «sonderingene». Ordet er nøye valgt, de er opptatt av at de ikke «forhandler». Det er langt fra sikkert at dagens møte ender med at partene setter seg ned for å få slutt på konflikten.

Her er seks grunner til at streiken er så vanskelig:

1. Tillit mellom partene

For ti år siden ble lærernes lønnsforhandlinger overført fra staten til kommunene og arbeidsgiverforeningen KS. Grunnen var at kommunene eier skolene og lønner lærerne. Derfor vil de også ha kontroll med lønnsveksten og bruke lønn som personalpolitisk virkemiddel. Lærerne protesterte og forholdet har aldri blitt helt bra. Mange lærere har glemt hvor mye de irriterte seg da staten var motpart.

Les også: Lærerstreiken truer Høyres skolepolitikk

Les også: Tillitskrisen er vanskeligst

2. Langvarig irritasjon

Lærerrollen endrer seg. Etter de internasjonale målingene som viste at norsk skole er svært middelmådig økte presset på lærerne. Det ble innført et testings— og rapporteringsregime svært få liker. I hverdagen kommer dette på toppen av oppgaver politikerne sier at "det må skolen kunne gjøre noe med".

I veldig stor grad er det staten som pålegger disse nye oppgavene, ikke KS. Men det er arbeidsgiverorganisasjonen som blir skyteskive.

Les også:Åtte ting du lurer på om lærerstreiken

3. Arbeidsgivernes mandat

KS har fått i oppdrag fra kommunene å forandre arbeidstidsavtalen med lærerne. Skoleeierne vil ha mer kontroll og gi rektorene mulighet til å utvikle arbeidsmiljøet. De mener at lærerne må være på skolen når elevene er der. Mandatet er behandlet politisk i KS. I uravstemningen over meglingsresultatet var det nesten bare "ja"-stemmer.

Kommunene føler at de fikk avtalen i riktig retning, og vil veldig gjerne beholde så mye som mulig av det de vant. Desto lenger konflikten varer, desto viktigere er det å sitte igjen med noe som "gjorde det verdt innsatsen".

Les også: Vil snu hver stein

4. Utdanningsforbundets problem

Den dominerende lærerorganisasjonen forhandlet med KS i hele vinter om arbeidstid, uten å bli enige. Ledelsen var langt på vei enig i at mer tid på skolen kan være bra for både elevene og lærernes arbeidsmiljø. Derfor anbefalte de medlemmene å stemme "ja" til meglingsresultatet. De feilberegnet stemningen ute på lærerværelsene grovt. I uravstemningen fikk de 73 prosent av medlemmene mot seg.

For tillitsvalgte skal det mye til å overleve et slikt resultat. Det er også umulig for dem å godta en ny løsning over bordet, en ny avtale må ut på uravstemning. Derfor kan man si at KS nå må forhandle med alle medlemmene, ikke de tillitsvalgte. Og ute på lærerværelsene har temperaturen økt mens forbundsledelsen leter etter kompromisser.

Les også: Arbeidstid splitter lærerne

5. Mobiliseringen

Aktive medlemmer er vanligvis gull verdt for alle organisasjoner, men den kraftige mobiliseringen gjør livet vanskelig. På sosiale medier oppildner lærere hverandre til ikke bare å avvise endringer i arbeidstiden. De vil bruke streiken til å endre alt som er trist og leit. Derfor sier KS at de etter hvert lurer på hva kravet er.

Les også: Lærerne mobber motparten

6. Organisasjonskamp

Utdanningsforbundet er helt dominerende i skolen, men har små konkurrenter. I streiken er Norsk Lektorlag den farligste. Arbeidstiden er viktigst for lærerne i videregående skole. Lektorlaget sa nei allerede under meglingen, og fikk sympati hos mange i Utdanningsforbundet.

Tradisjonelt blåser arbeidsgiveren i småforbund. I fagbevegelsen er det solid tradisjon for at kjøttvekta trumfer argumenter. Det har utdanningsforbundet levd godt med, helt til nå. Men om de nok en gang anbefaler en løsning Lektorlaget avviser, er faren for medlemslekkasje overveldende.

Lektorlaget, Skolenes Landsforbund og Musikernes Fellesorganisasjon er tilfredse bare den gamle arbeidstidsavtalen forlenges. Utdanningsforbundet vet ikke om det er nok. Og for KS vil det være et sviende nederlag.

Les også: SV vil fornye gammel avtale