Jeg gjør det bra på jobbintervjuer, men blir ikke valgt . . .
Spørsmål: Jeg ble nedbemannet for ett år siden, og sliter med å få relevant jobb igjen. Jeg kommer langt i prosessene, og føler jeg gjør det bra i intervjusammenheng. Dessverre har jeg ikke kommet helt i mål. Har du noen forslag på hvordan jeg kan unngå negativ psykologi rundt at jeg ble nedbemannet og nå er jobbsøkende?
Hilsen Cathrine
Jobbeksperten: Så bra at du har kommet langt i prosessene du har deltatt i, og at du opplever at du mestrer intervjusituasjonen. Dette peker i retning av at du gjør svært mye riktig når du søker jobb. Det er ikke godt å si hvorfor du ikke har nådd helt opp så langt. Det er jo gjerne 10-40 søkere pr. stilling, så av og til må man søke ganske mange stillinger for å være den ene som blir tilbudt stillingen, selv om man gjør «alt riktig» i rekrutteringsprosessen.
Dersom du lurer på om det er noe du kan utvikle deg på i rekrutteringsprosessen, kan det være lurt å be om konkrete tilbakemeldinger fra dem som var ansvarlige for prosessene. Disse kontaktpersonene vil sikkert også kunne si litt om hvordan de opplever deg, dine egenskaper og din formelle kompetanse. De kan fortelle deg hva du gjorde spesielt bra i intervjusituasjonen, og hva som er bra med din CV og søknad.
Slike positive tilbakemeldinger vil kanskje bidra til at du ikke mister motet, og at du stiller enda bedre forberedt til neste rekrutteringsprosess.
Skiftende konjunkturer og vanskelige tider i enkelte bedrifter og bransjer kan føre til at mange dyktige og kompetente personer kan bli nedbemannet. Dette vet de som rekrutterer, og det er viktig at de som har mistet jobben også husker på det.
Helene Tronstad Moe
Foreldrepermisjon og feriepenger
Spørsmål: Min samboer har hatt mammapermisjon fra november 2013 til juni 2014. Foreldrepengene har i denne perioden blitt utbetalt av Nav. Etter endt permisjon fikk hun innvilget ulønnet permisjon i september, oktober og november. I juli og august avviklet hun årets ferie, samt feriedager som var overført fra 2013. Arbeidsgiver hevder nå at hun ikke skal ha lønn i juli og august fordi hun allerede har mottatt feriepenger i juni. Dette er for oss uforståelig. Hjelp?
Hilsen foreldre
Jobbeksperten: Rett til lønn forutsetter at arbeidstageren jobber. I ferien får derfor arbeidstager ikke lønn. For å dekke opp for lønnsbortfallet, gir ferieloven rett til feriepenger i stedet. Tilsvarende har arbeidstager ikke krav på lønn når vedkommende er i permisjon. Ved foreldrepermisjon dekker foreldrepengene lønnsbortfallet.
Ferielovens formelle utgangspunkt er at feriepenger skal utbetales i umiddelbar tilknytning til ferieavviklingen. I praksis utbetaler imidlertid de fleste arbeidsgivere feriepenger i juni, uavhengig av når på året den enkelte arbeidstager tar ut ferie. Arbeidstagere som var på jobb i juni vil dermed ha lønn til gode, slik at de kan avvikle ferie tidligere eller senere uten å bli trukket i lønn.
Din samboer fikk utbetalt feriepenger i juni, mens hun var i foreldrepermisjon. Ettersom hun ikke jobbet i juli og august, har hun ikke krav på lønn for disse månedene. Fordi hun ikke jobbet i juni hadde hun heller ingen lønn til gode i juli/august. Det er altså riktig, slik arbeidsgiver hevder, at hun ikke skal ha lønn i juli og august.
Jeg nevner for øvrig at folketrygdloven kun gir rett til feriepenger av foreldrepenger for de første 12 ukene av stønadsperioden (eventuelt for de første 15 ukene dersom foreldrepenger er utbetalt med redusert sats). Ettersom det er Nav som har utbetalt foreldrepengene, vil din samboers feriepengeutbetaling i 2015 bli mindre enn om hun ikke hadde hatt foreldrepermisjon.
Runar Homble
Jeg drømmer om å ta en doktorgrad Spørsmål: Jeg er 25 år, har nettopp fullført en mastergrad. Jeg gikk ut med både A i snitt og A på selve masteroppgaven. Jeg er med andre ord kvalifisert for opptak til et phd-program. Men problemet er at jeg ikke klarer å finne noen PhD-prosjekter eller -stillinger som passer til temaet jeg kunne tenke meg å skrive om. Hvordan kan jeg da komme i gang med en doktorgrad? Jeg har ikke lyst til bare å bli sittende og vente på at noe skal dukke opp.
Hilsen utålmodig
Jobbeksperten: Karakterene viser at du har engasjement og anlegg for det du har studert. Det er forståelig at du ønsker å ta en PhD, i og med at du tydeligvis har et tema du har lyst til å fordype deg mer i. Vær klar over dobbelt så mange tar doktorgrad i Norge i dag sammenlignet med for ti år siden. Med økt oppmerksomhet på forskning brukes det nå store beløp på doktorgradsutdanninger.
Ifølge rapport fra Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har antall doktorgrader i Norge økt med 13 prosent bare siden første halvdel av 2012. Økningen kan spesielt spores tilbake til da philosophiae doctor (PhD) ble innført gjennom Kvalitetsreformen i 2003. Siden den gang er antall doktorgrader mer enn doblet, fra 723 til 1461 i året. Problemet er at arbeidslivet ikke har behov for alle med doktorgrad.
Vi trenger folk med forskerkompetanse, men universitetene kan ikke opprette PhD-prosjekter uten at det er behov for denne kunnskapen. De som begynner på en doktorgrad forventer å fortsette innen akademia, men andelen som blir værende der, har sunket betraktelig. Samtidig er det et lite arbeidsmarkedet for disse utenfor akademia.
Det betyr ikke at ikke du skal få realisert drømmen din om en doktorgrad, men kanskje du burde få litt arbeidspraksis innenfor temaet du vil skrive om først? Jeg vet jo ikke hvor lett det er, men arbeidserfaring er alltid gunstig etter en så lang utdanning som du har tatt. Dersom du kan få jobb et sted hvor de driver forskningsbasert virksomhet, kan det kanskje dukke opp en PhD-stilling etter hvert?
Utdanning er viktig, men den må være relevant for arbeidslivet. Du er ung og har mange år foran deg, så jeg anbefaler deg ikke å sitte å vente på drømmestillingen. Skaff deg heller arbeidserfaring. Lykke til videre!
Mette Manus
Ingeniør ønsker jobb Spørsmål : Jeg er elektroingeniørstudent på Høgskolen i Telemark. Ved siden av skolen jobber jeg som morsmålslærer, men jeg lei av å ha en jobb som jeg egentlig ikke har kompetanse til. Derfor ønsker jeg å jobbe som ingeniør neste sommer. Hvordan kan jeg skaffe meg jobb som ingeniør?
Hilsen Omar
Jobbeksperten: Et generelt tips er selvfølgelig å følge med på alle ledige stillinger som legges ut på jobbportaler som Finn.no, Stepstone.no og Nav.no. Her kan du også registrere deg og lagre din CV. Det kan også være en god idé å registrere seg hos noen rekrutterings— og bemanningsbyråer. Teknisk Ukeblad har også mange stillingsannonser rettet mot ingeniører.
Vi vet imidlertid at svært mange stillinger aldri blir lyst ut. Det kan derfor være lurt å fortelle venner, familie og andre i ditt nettverk at du er på utkikk etter jobb. Dersom det er noen aktuelle arbeidsgivere i ditt nærområde, kan det også være hensiktsmessig å ta direkte kontakt med dem. Kanskje tenker de på å ansette noen ingeniører og lar være å utlyse stillingene dersom de blir kontaktet av aktuelle kandidater.
Forøvrig så er arbeidsmarkedet for elektroingeniører rimelig bra nå, så det er nok stor sannsynlighet for at du vil få en relevant jobb innen relativt kort tid.
Helene Tronstad Moe
Pensjon for deltidsarbeid?
Spørsmål: Jeg er student og har fått tilbud om en deltidsstilling i helsevesenet. Får jeg pensjon selv om jeg kun har en liten deltidsstilling ved siden av studiene?
Hilsen student
Jobbeksperten: Du skriver at du skal jobbe deltid, men ikke hvor mye du kommer til å jobbe. Du skriver at du kommer til å jobbe i helsevesenet, og du vil da omfattes av offentlig tjenestepensjon. Med dagens regler er det faktisk ikke sikkert du har rett til medlemskap i pensjonsordningen i det hele tatt. Reglene for hvor mange timer man må jobbe for rett til medlemskap er nemlig noe ulikt avhengig av hvilke offentlige tjenestepensjonsordning du omfattes av.
I Statens Pensjonskasse er minstegrensen for rett til medlemskap i dag 14 timer pr. uke, tilsvarende en 37,33-prosentstilling (35 prosent for lærere). Denne er imidlertid foreslått endret til 20 prosent fra neste år. Dette er samme grense som allerede er gjeldende for ansatte i privat sektor.
For dem som har offentlig tjenestepensjon i kommunal sektor er det ulike regler for medlemskap, avhengig av hvilket tariffområde man jobber i: For dem som er omfattet av Hovedtariffavtalen i kommunal sektor er det for tiden ingen nedre grense for medlemskap i tjenestepensjonsordningen. Grensen for fast ansatte i helseforetak og for sykepleiere er en ukentlig arbeidstid på 14 timer, eventuelt 168 timer i kvartalet dersom man er midlertidig ansatt eller tilkallingsvakt.
Uten mer informasjon om hvilken tjenestepensjonsordning du vil bli omfattet av og hvor mye du kommer til å jobbe, er det med andre ord ikke mulig for meg å si noe om rettighetene dine hva gjelder tjenestepensjonsdelen. Uansett er det et vilkår for å få med seg verdien av tjenestepensjonen at du totalt får minst tre år med offentlig tjenestepensjon. Jobber du deltid i kun to år og heller ikke senere kommer til å ha opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning får du altså ingen glede av pensjonen da kravet for såkalt «oppsatt rett» er minst tre år.
Uavhengig av om du omfattes av tjenestepensjonsordningen gjennom jobben, vil du opparbeide deg pensjonsopptjening i folketrygden. Jeg antar du er født etter 1962, og dermed omfattes av ny opptjeningsmodell. I folketrygden opparbeider du deg da en pensjonsbeholdning tilsvarende 18,1 prosent av lønnen din. Tjener du 100.000 kroner, opparbeider du deg altså 18.100 kroner i pensjonsbeholdning. Hvor mye dette vil utgjøre i årlig livsvarig pensjon, avhenger av når du starter uttak og hva som er antatt levealder for din generasjon.
Alexandra Plahte