— Det er en stor investering, men vi var nødt til å gjøre noe med dammen ved Skjerka. I stedet for å gjøre oppgraderingsarbeidet som måtte til, så bygger vi to helt nye dammer, sier Jan Tønnessen, konserndirektør vannkraft i Agder Energi. Prislappen på det omfattende prosjektet er 620 millioner kroner.
To vann blir ett
Konsernstyret i Agder Energi vedtok tirsdag å bygge nye dammer i tilknytning til Skjerkevatn og Nåvatn i Åseral kommune.
Bakgrunnen er at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har gitt pålegg om å rehabilitere de til sammen fem dammene i Skjerkevatn og Nåvatn. Pålegget følger av nye, omfattende sikkerhetskrav til de eksisterende betongdammene.
— En rehabilitering av eksisterende dammer ble vurdert som svært kostbart. Agder Energi konkluderte med at bygging av nye dammer ville være den beste løsningen. I tillegg øker vi konsernets produksjon ved at magasinvolum og fallhøyde øker, sier Nysted.
De nye dammene vil føre til at vannflaten i dagens Skjerkevatn heves 23 meter, slik at Skjerkevatn og Nåvatn vil fremstå som ett magasin. Den eksisterende betongdammen i Skjerkevatn vil bli erstattet med en steinfyllingsdam. Det blir i tillegg bygget en steinfyllingsdam i Heddersvika. De fire dammene i Nåvatn vil bli helt eller delvis fjernet.
800 mål under vann
Når vannstanden heves med 23 meter og to vann blir til ett, mister flere grunneiere til sammen cirka 800 mål areal. For det meste er det snakk om jaktområder, men også et par hytter forsvinner under vann. Johnny Hagen må se 140 mål av sin egen eiendom drukne for at storsamfunnet skal få lys i lampene sine. Han er ikke fornøyd med prisen kraftselskapet vil betale.
— Jeg synes de oppfører seg arrogant. De tilbyr oss 1,50 kroner per kvadratmeter. Da Statkraft skulle gjøre noe i området fikk grunneierne sju kroner kvadratmeteren. Jeg synes det er dårlig når selskapet tjener milliarder. Det er ikke mange gangene en turbin skal svive rundt før den er betalt, sier Hagen.
Agder Energis bud på 1,50 kroner ville gitt grunneierne til sammen rundt 1,2 millioner kroner for tapt areal, hytter og slikt vil betales utenom. Hadde de lagt sju kroner grunn, ville tomteprisen blitt på 5,6 millioner kroner til sammen.
— Området brukes til beite og jakt, men det ligger naturlig godt til rette for kraftproduksjon. Da synes jeg de skal betale det området er verdt, sier Hagen. Saken hans er nå sendt til skjønnsvurdering fordi de ikke er blitt enige med Agder Energi.
- Jaktområde
Den største grunneieren og tillitsvalgte, Bernt Elias Åsland, er mer diplomatisk og sier de fortsatt er i prosess med Agder Energi.
— Vi er i prosess med Agder Energi, og venter på deres neste utspill. Området er indrefilet med tanke på jaktutleie og slikt, sier Åsland som selv eier nesten 300 mål i området.
Skjønnet er begjært til uke 43 i år.
— Vårt prinsipp er at grunneierne skal få kompensert for sitt økonomiske tap. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere enkeltsaker, sier Jan Tønnessen.