— Vi har rett og slett sluttet å lage jule- og påskemarsipan her i Bogstadveien. Nå kjøper vi det fra Polen, sier eier av Baker Hansen Morten Hals og rister oppgitt på hodet mens sjokoladelukten henger fristende i luften.

Mens lastebilene transporter marsipangriser fra Polen, forsvinner 2–3 årsverk ut av bakeriet som har vært i familiens eie i over 150 år.

Årsaken til dette er papirmøllen som følger med sjokolade- og sukkervareavgiften Aftenposten skrev om i går. Da beskrev vi hvordan avgiften rammer ett produkt, men ikke et annet.

Konditor Ingebjørg Solum rører i den smeltede sjokoladen og freser:

— Ja, det er en milliard i gode inntekter for staten, men et tap for oss. Hadde det ikke vært bedre om folk får arbeid her, enn at vi bidrar til arbeidsplassene i Polen?

Papirmølle

I tillegg til at avgiften også rammer Baker Hansens varer tilfeldig, beskriver Hals avgiftens andre side, byråkratiet.

- Sjokoladen og marsipanen som brukes til figurene skal holdes adskilt fra sjokoladen og marsipanen vi bruker på kakene. Det er to ulike skjemaer, selv om avgiften er lik, og det skal innrapporteres hver måned, sier han og sukker.

For bakeriet er kronebeløpet nærmest uvesentlig, fra et par hundrelapper til 500 kroner måneden. Men det er mye jobb, frister og frustrasjon.

Hadde det ikke vært bedre om folk får arbeid her, enn at vi bidrar til arbeidsplassene i Polen? Konditor Ingebjørg Solum

Derfor har bakeriet sluttet med jule— og påskefigurene og holder seg til kun de marsipanbitene med sjokoladetrekk.

— Det har noe med ferskheten på marsipanen å gjøre. Vi kan ikke få dem fra Polen, sier han og legger til:

— Det er jo synd at vi ikke kan drive med et ordentlig håndverk her i landet. Vi har konditorer her som synes det er fantastisk gøy å få gjøre litt ekstra til jul og påske. Så må vi sette ned foten? Huff, sier han nok en gang.

Bryter loven

Hals tar oss med bort til maskinen som brukes til å smelte sjokoladen de bruker til både kakepynt, overtrekk til marsipanen og når de lager biter med sjokolade til salgs i poser.

For mens sjokoladen som brukes til pynt på kaker går fri fra avgift, blir de to andre avgiftsbelagt. Selv om det er samme sjokolade.

— Her bryter vi loven. Vi skulle holdt de to sjokoladene adskilt. Det betyr også to ulike maskiner. Men det får da være grenser, sier Hals.

Han synes ikke det er noe hyggelig å bryte en lov slik, men sier heller at han skulle ønske loven var slik at det ikke var nødvendig å bryte den.

Forsøkt politisk

Hals har flere ganger henvendt seg til politikere, NHO og andre for å forklare hvordan avgiften påvirker deres hverdag.

— Når jeg forteller at vi ikke lenger selger marsipanlokk til kundene våre, synes de det er helt håpløst. Men vi kan ikke gjøre det. For da må vi igjen fylle ut en rekke skjemaer og holde marsipanen fra hverandre. I det vi legger lokket på vår egen kake, er lokke fritatt fra avgift. Dette er det ingen som mener er riktig klokt, sier Hals.

Jørund H. Rytman (Frp), medlem av finanskomiteen, har denne måneden stilt Finansministeren flere spørsmål om sukkeravgiften.

Han er ikke imponert over svarene.

— Nei, det er jeg ikke. Dette er en sak jeg kommer til å følge videre. En ting er det ulogiske i hva som blir ilagt avgift. Det andre er byråkratiet og hvor komplisert selve avgiften er. Dette gjør det vanskeligere og fordyrende for næringslivet, sier han og håper han kan ta opp saken med egne folk etter valget.