Norges Bank hever styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4 prosent, det høyeste siden 2008.
Hevingen er i tråd med hva samtlige økonomer i en Reuters-undersøkelse hadde ventet.
Samtidig signaliserer sentralbanksjefen en ny renteheving i september.
– Det videre forløpet for renten vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Går det som vi nå tror, setter vi styringsrenten videre opp i september, sier Ida Wolden Bache i en pressemelding.
Sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, mener signalene tyder på at Norges Bank mener alvor.
– Det er litt på den haukete siden. Ser vi på rentebanen i juni, var det i overkant av 50 prosent sjanse for heving i september. De bruker nå anledningen til å varsle om dette nå. I forkant var vi usikre på om de kom til å være så tydelig allerede nå. Når det nå gjør dette, mener de alvor med denne innstrammingen.
Sentralbanksjefen: – Vet det har en kostnad
Sentralbanksjefen sier hun er klar over at mange er bekymret for egen økonomi og at de lurer på om det virkelig er nødvendig å heve renten så mye.
– Vi vet det har en kostnad at vi hever renten. Men kostnaden ved å la være kan bli større, sier hun på pressekonferansen etter rentemøtet. Den er lagt til Arendal i anledning Arendalsuka.
– Hvis vi hever renten for lite, risikerer vi at prisene fortsetter å stige raskt, og at husholdninger og bedrifter begynner å planlegge for høy inflasjon når de fastsetter sine utsalgspriser eller avtaler lønninger.
Det kan dessuten føre til at kronekursen svekker seg mye, ifølge sentralbanksjefen.
– Hvis inflasjonen biter seg fast, kan det bli nødvendig å stramme enda kraftigere til, med fare for et alvorlig tilbakeslag der mange kan bli stående uten jobb, påpeker hun.
Kan bli høyere rentetopp
Norges Bank skriver at den økonomiske utviklingen siden forrige rentebeslutning har vært om lag som ventet.
«Aktiviteten i norsk økonomi er fortsatt høy, og arbeidsmarkedet er stramt. Samtidig virker renten innstrammende, og presset i økonomien er i ferd med å avta».
Selv om prisveksten har avtatt noe, er den fortsatt høy og holder seg klart over målet, presiseres det.
«Den underliggende prisveksten har holdt seg oppe. Komiteens vurdering er at det er behov for en noe høyere rente for å bringe inflasjonen tilbake til målet.»
Dersom kronen blir svakere enn tidligere anslått eller presset i økonomien vedvarer, mener Norges Bank det kan bli behov for en høyere rente enn signalisert i juni for å få inflasjonen ned.
På møtet i juni ble det signalisert en rentetopp på 4,25 prosent i løpet av høsten.
Hvis oppbremsingen i økonomien blir kraftigere enn antatt, kan renten blir lavere, ifølge Norges Bank.
– Vi vet at mange nå lurer på om vi ikke snart er ferdige med å heve renten, sier Wolden Bache.
Hun sier at svaret er at Norges Bank har kommet langt på vei.
– Men vi tror at renten må noe mer opp for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid.
Dagens rentemøte er et såkalt mellommøte i Norges Bank, der det ikke legges frem pengepolitisk rapport med ny rentebane. I juni anslo sentralbanken en rentetopp på 4,25 prosent i løpet av høsten.
Lavere prisvekst enn ventet
Ved forrige rentemøte i juni overrasket Norges Bank med en såkalt «dobbel heving» på 0,50 prosentpoeng. Ekspertene har lurt på om det samme kunne skje på dagens møte.
I etterkant har det kommet inflasjonstall fra SSB som i stor grad fjernet spekuleringene om nok en heving på 0,5 prosentpoeng. Prisveksten i Norge endte på 5,4 prosent i juli, 0,5 prosent lavere enn økonomene ventet.
Inflasjonen er likevel fortsatt betydelig høyere enn Norges Banks mål om en årlig prisvekst på 2 prosent.
Styringsrenten er sentralbankens viktigste virkemiddel for å stabilisere prisveksten og utviklingen i norsk økonomi.
Svak kronestyrking
Selv om kronekursen har styrket seg noe siden forrige rentemøte, er kronen fortsatt på historisk svake nivåer.
Kort tid etter rentebeskjeden torsdag styrker kronen seg svakt mot euroen.
Klokken 10.04 koster en euro 11,50 kroner. Det er rundt 2 øre lavere enn før beslutningen.
Norges Bank har ikke et eget mål for kronekursen, men sentralbanksjefen har signalisert at den svake kronen kan gjøre det vanskelig å få inflasjonen ned mot målet.
En svak krone gjør inflasjonskampen vanskeligere, fordi varer fra utlandet blir dyrere.