Ifølge SVT sank trykket i gassledningen Balticconnector natt til søndag. Dette gassrøret forbinder Finland med Estland, og har vært i drift siden 2020.

– Vi noterte oss at trykket sank plutselig natt til søndag, sier Janne Grönlund som er sjef for den finske operatøren Gasgrid til SVT.

– Det fins et brudd i røret, sier Grönlund.

Finlands statsminister Petteri Orpo sier på en pressekonferanse tirsdag ettermiddag at lekkasjen trolig skyldes «ekstern aktivitet». Han sa også at energiforsyningen ikke er i fare.

Gassanalytiker Ole Hvalbye i SEB sier at det kom meldinger om saken tidligere i uken, men tirsdag kom det flere detaljer.

– Markedet har kanskje tatt det litt mer inn over seg i dag. Dette er et viktig rør mellom Finland og Estland, sier Hvalbye til E24.

Den finske regjeringen holder en pressekonferanse tirsdag ettermiddag. Regjeringen skriver at myndighetene har lokalisert bruddet i gassrøret. Den skriver også at det skal være en feil på en datakabel mellom landene.

Finlands president Sauli Niinistö skriver på X (tidligere Twitter) at han har vært i kontakt med Nato-sjef Jens Stoltenberg, som på sin side bekrefter at alliansen deler informasjon og er klar til å støtte allierte.

– Høyt sikkerhetsnivå på norsk sokkel

Olje- og energiminister Terje Aasland sier at departementet følger med på situasjonen og avventer mer informasjon fra finske myndigheter.

– Regjeringen har stor oppmerksomhet om sikkerhet og beredskap på norsk sokkel, særlig i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Jeg vil understreke at det er et høyt sikkerhetsnivå på norsk sokkel, sier Aasland i en uttalelse til E24.

Det har oppstått lekkasjer på gassrør på havbunnen tidligere. I fjor skjedde det eksplosjoner som ødela to russiske gassrør i Østersjøen. Beredskapen på norsk sokkel ble skjerpet etter denne hendelsen. Jagerfly og skip ble satt inn for å passe på viktige olje- og gassanlegg.

Ifølge Yle opplyser Estlands geologiske forskningsinstitutt og Finlands seismologiske institutt at det ikke er registrert vibrasjoner som tyder på noen eksplosjon ved tidspunktet der lekkasjen skal ha oppstått.

Kompressorstasjonen til Balticconnector befinner seg i Inkoo i Finland. Foto: MIKKO STIG / AFP / NTB

Uklart om det er sabotasje

– Man vet ikke om dette er sabotasje. Dette er solid infrastruktur, men det har skjedd lekkasjer på slike rør før, for eksempel med ventiler. Så man kan ikke si det som sikkert at dette er sabotasje, sier Hvalbye.

SVT skriver at Balticconnector kan være ute av funksjon i flere måneder etter hendelsen. Det er likevel tilstrekkelig tilgang på gass i Finland, fordi landet i fjor sikret seg en importterminal for flytende naturgass (LNG).

– Både Finland og Estland har andre kilder til gass, så det er ikke noen krise umiddelbart. Men det er ingen ubetydelig hendelse, sier Hvalbye.

– Nå er lekkasjen stoppet og alt er under kontroll, men hvis dette er ordentlige skader så kan det ta ekstremt lang tid å få dette i drift igjen. Det kan være dramatisk for forsyningen i Estland og de andre baltiske landene i vinter, sier Hvalbye.

Gassanalytiker Ole Hvalbye i SEB. Foto: SEB

– Veldig uheldig

SEB-analytikeren peker på at Balticconnector er viktig for å sikre gassleveransene i regionen.

– Det er veldig uheldig hvis den stenges, sier han.

– Hvis dette er noen form for sabotasje så er det ekstremt uheldig timing, siden vi er på vei inn i vintersesongen. Man får litt déjà vu fra det vi så i fjor, sier Hvalbye.

Det har vært et hopp i gassprisen tirsdag. Analytikeren tror imidlertid at kaldere vær har bidratt mer enn hendelsen ved Balticconnector.

– Jeg ser at gassprisen har fått et byks i dag. Spotprisen er opp 11 prosent for dagen, og gass for levering i november er opp 12 prosent for dagen. Men jeg tror dette særlig skyldes at det har blitt kaldere vær, sier Hvalbye.

Fikk terminal i desember

Gasgrid inngikk i fjor en avtale med Excelerate Energy, Inc. om å lease skipet Exemplar, en flytende LNG-terminal. Denne ble levert til Finland i desember i fjor.

Slike skip kan ta mot flytende naturgass fra verdensmarkedet og konvertere den til naturgass igjen, og kalles for FSRU-er (floating storage and regasification units). Disse kan normalt tas i bruk langt raskere enn en permanent gassterminal, som krever en del tid å planlegge og bygge.

Leieavtalen var på ti år, og den totale kostnaden ble i fjor anslått til 460 millioner euro (4,7 milliarder kroner).

– Vi har tatt en rekke grep for å øke forsyningssikkerheten, inkludert leveransene av naturgass. LNG-terminalen vil gjøre det mulig for oss å bryte oss løs fra russisk gass, sa Finlands finansminister Annika Saarikko i en melding i fjor.

Dette er den flytende LNG-terminalen Exemplar, som ligger i Finland. Foto: Jussi Nukari / AP / NTB