Det har vært en svært kald januar og februar, og kraftverkene i Norden har gått for fullt.
Sverige måtte i forrige uke fyre opp det forurensende oljekraftverket i Karlshamn. Det brukes som kraftreserve i perioder der kraftsystemet sliter med å levere nok kapasitet, selv om produksjonen gir høye CO₂-utslipp.
– Karlshamn ble lagt på minimumseffekt for å kunne være raskt tilgjengelig om det skulle være behov for ekstrakraft, skriver driftssjef Pontus de Maré i nettoperatøren Svenska Kraftnät i en e-post til E24.
– Det er en ekstra trygghet i å ha Karlshamn hvis vi skulle få problem med effekt, og da særlig i sørlige Sverige, skriver han.
Svenska Kraftnät tilsvarer norske Statnett, og er ansvarlig for at det svenske elnettet fungerer som det skal.
– Skandalen er at den fortsatt er fossil
Det ble ikke bruk for å fyre opp kraftverket på full guffe sist uke. Det gikk bare på sparebluss i to perioder på torsdag og en periode på fredag.
Energipolitisk talsperson Lorentz Tovatt i Miljöpartiet mener imidlertid at oljekraftverket for lengst burde vært lagt i møllposen.
– Skandalen er ikke at vi trenger reservekraft, skandalen er at den fortsatt er fossil. Miljöpartiet har lenge ønsket fornybar reservekraft i stedet, men vi har ikke fått gjennomslag, sier Tovatt til E24.
– Hvilken reservekraft burde Sverige hatt?
– Da burde man for eksempel bytte til bioolje eller biogass, og på lengre sikt kan man også bruke hydrogenløsninger som reservekraft, sier Tovatt.
Kritisk til stengt kjernekraft
I 2019 ble kjernekraftverket Ringhals 2 nedstengt, og 1. januar i år ble Ringhals 1 nedstengt. Det gir mindre kraft i deler av Sverige, og kan påvirke om kraftsystemet har nok effekt når det er kaldt, ifølge Svenska Kraftnät.
De betaler Karlshamnsverket for å være i beredskap til å starte opp produksjonen på kort varsel.
Sverige styres av en mindretallsregjering av Socialdemokraterna og Miljöpartiet de gröna. Liberalerna kritiserte i forrige uke Miljöpartiet for at oljekraftverket i Karlshamn ble fyrt opp, og mente det har vært uheldig å stenge ned kjernekraften, ifølge Aftonbladet.
– Jeg synes det er merkelig av Liberalerna å si det. De er jo markedsliberalister, og her er det kraft som ikke har kunnet konkurrere i markedet, sier Tovatt.
– Ringhals 1 og 2 er for dyre i drift, og de har heller ikke de nyeste sikkerhetsteknologiene, så de får ikke drive videre, og selskapene vil ikke investere i å drive dem videre, sier han.
– Var verre før
Tovatt mener derfor at det er markedet som har stengt ned kjernekraften, og ikke politikerne. Han trekker også frem at de store mengdene vindkraft som er bygd ut i Sverige produserer betydelig kraft mer enn det Ringhals gjorde.
– Vi erstatter kjernekraften med fornybar energi, sier han.
Han mener at utfordringene var større før, da kjernekraftverkene kunne være nedstengt i lange perioder for vedlikehold eller på grunn av driftsproblemer.
– Vi har en utfordring med kraftmangel når været er på sitt kaldeste. Men det var verre før, da vi hadde mer kjernekraft. Kraftverkene var nede i perioder, og da måtte man bruke mye mer oljekraft enn i dag. Vi har i det store og hele en mer positiv situasjon nå. Vi har snudd elunderskudd til eloverskudd, sier Tovatt.
Enormt forbruk i kulden
I uke 5 var det svært høyt forbruk i Norden, og i enkelttimer mandag hadde Norge rekordhøyt strømforbruk.
Prisene i Norden har vært svært høye, etter et nedbørsrikt 2020 med unormalt lave priser. I 2021 har prisene i store deler av Norden vært oppe i over to kroner kilowattimen i enkelttimer, utenom nettleie og avgifter.
Årsaken er høyt forbruk og lite vindkraft.
Torsdag er strømprisen i Sør-Norge og deler av Vestlandet i snitt på over én krone kilowattimen utenom nettleie og avgifter, det dyreste siden 2010.
Vindkraftproduksjonen i Norden og Tyskland økte mot slutten av forrige uke. Da kunne vannkraften i Norge trappe litt ned, og Norge endte som nettoimportør av kraft i uke 5, ifølge NVE.
Driftssjefen i Svenska Kraftnät sier at den svenske vindkraften og kjernekraften har levert som den skal i det siste. Dermed har kraftsystemet unngått store problemer i vinter, tross høye priser.
– Det har jo ikke vært noen ekstrem situasjon hverken ut fra forbruket eller at vi har vært nær effektmangel. Vi har til og med hatt vindkraft tilgjengelig i periodene da forbruket har vært på sitt høyeste. I tillegg har kjernekraften hatt 100 prosent tilgjengelighet nå, skriver de Maré.
Mer varierende vindkraft
Svenskene kan få noen utfordringer med å balansere forbruk og etterspørsel fremover, når kraftsystemet får stadig større innslag av varierende vindkraft.
Det har vært antydet at Sverige kan bygge ut opp mot 100 terawattimer (TWh) vindkraft innen 2040, for å kompensere for kjernekraft som legges ned. Til sammenligning er Norge ventet å ha rundt 15 TWh vindkraftkapasitet med de utbyggingene som er underveis nå for tiden.
– Vi har et mål til 2040 om 100 prosent fornybar energiproduksjon. Anslaget om 100 TWh vindkraft er en del av myndighetenes arbeid med å nå dette målet, sier Tovatt.
Han mener det er en stor fordel at det er så mye vannkraft i Norge og Sverige, og at dette gjør svenskenes omstilling lettere.
Men mye av kraftproduksjonen i Sverige skjer i nord, og det mangler kraftlinjer til sør der de store befolkningsområdene ligger.
– Derfor satser vi nå på nettutbygging. Det andre vi må gjøre er å bygge ut lagring, gjennom blant annet hydrogen. Da kan man produsere dette når det blåser mye og er overskudd på kraft, og bruke det til å produsere kraft i perioder når det blåser lite, sier Tovatt.