Den årlige prisveksten sank fra 0,8 prosent i desember til 0,7 prosent i januar. Lavere energipriser trakk inflasjonen ned.
Samtidig biter arbeidsledigheten seg fast på rekordhøye 12 prosent for tredje måned på rad: Over 19 millioner mennesker er uten jobb i de 18 eurolandene i EU.
Børsene faller
Fortsatt prisfall overrasker analytikerne som hadde ventet en liten oppgang i januar.
De dårlige nyhetene fra EUs statistikkbyrå Eurostat fredag senket europeiske børser ytterligere. Fallet var ved 12-tiden på rundt 1 prosent.Investorene har solgt aksjer og kjøpt obligasjoner.
Januar har vært den dårligste måneden i det europeiske aksjemarkedet siden 2010, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg.
Euroen falt 0,1 prosentpoeng mot dollar i valutahandelen fredag formiddag.
Ond spiral
Den årlige prisveksten har det siste året gradvis falt fra 2 prosent for ett år siden til 0,7 prosent i januar.
Flere euroland opplever deflasjon.
Den fallende prisstigningen kan gjøre det enda vanskeligere å få eurolandenes økonomi ut av nedgangstidene som har vart nesten sammenhengende siden den globale finanskrisen i 2008. Flere økonomer har de siste ukene advart mot at den lave prisveksten kan drive eurolandene i en ny og mer alvorlig krise — deflasjon.
IMF advarer
Blant dem som har advart mot virkningene av deflasjonen er Det internasjonale pengefondet (IMF).
Sjeføkonom Olivier Blanchard, Det internasjonale pengefondet
— Deflasjon betyr høyre realrente (rente minus prisvekst), større offentlige og private gjeldsbyrder, lavere etterspørsel, lavere vekst og ytterligere deflasjonspress, sa IMFs sjeføkonom Olivier Blanchard da organisasjonen i forrige uke la frem nye prognoser for verdensøkonomien.
ESB: «Ingen trussel»
Prisveksten er nå under halvparten av målet eurolandenes sentralbank ESB (Den europeiske sentralbanken) har satt for å holde en stabil rente.
ESB-sjefen Mario Draghi sa tidligere i januar at deflasjon ikke er noen trussel mot økonomien i eurosonen.
Les også:
Rentekutt i eurolandene
ESB senket styringsrenten til rekordlave 0,25 prosent i november i fjor i et forsøk på å stimulere til flere investeringer og mer pengebruk blant folk flest.
Krisen forsterket
Virkningene har foreløpig ikke vist seg.
— Jobbkrisen er langt fra over og anstrengelsene må fortsette på EU-nivå og i medlemsstatene for å bekjempe denne plagen og sikre en inkluderende og bærekraftig oppgang, sier EU-kommissær for sysselsetting og sosiale saker, Laszlo Andor, i en uttalelse.
I kriselandene Hellas, Kypros og Italia fortsetter ledigheten å stige, mens den falt marginalt i Spania og Portugal.
Arbeidsledigheten i Hellas var 27,8 prosent (oktober 2013), mens ungdomsledigheten (unge under 25 år) steg fra 56,8 prosent i september til 59,2 prosent i oktober.
Lavere ledighet i EU
Arbeidsledigheten i eurolandene har samlet økt med 130.000 personer på ett år, mens den falt med 129.000 fra november til desember. Ledighetsnivået er likevel uendret på 12 prosent.
I alle de 28 EU-landene falt ledigheten fra 10,8 prosent i november til 10,7 prosent i desember.
Lavest ledighet hadde Østerrike (4,9 prosent), Tyskland (5,1 prosent) og Luxembourg (6,2 prosent).