Sammenligningen gjelder kun selve kraftprisen, utenom nettleie, avgifter, påslag og strømstøtte.
De store prisforskjellene i Norge skjer midt i en energikrise i Europa med dyr gass og strøm, blant annet grunnet begrensninger i russisk gasstilførsel til Europa.
Krisen har økt temperaturen i de energipolitiske debattene i mange land. Russlands leder Vladimir Putin ønsker splittelse, ifølge forsker Indra Øverland ved Norsk Utenrikspolitisk institutt (Nupi).
– Det han helt klart prøver å oppnå er å skape splittelse blant vestlige land, og skape politisk friksjon mellom forskjellige velgergrupper, mellom politikere og mellom politikere og eksperter. Målet er å svekke støtten til Ukraina og oppslutningen om sanksjonene mot Russland, sier Øverland til E24.
– Kan energikrisen i Europa bli så ille at Europa gir etter overfor Russland og stanser sanksjonene?
– Det kan bli så ille at Europa gir etter. Om det vil skje, er vanskelig å forutsi. Det avhenger av den politiske dynamikken rundt høye energipriser i mange land, og også av hva som skjer i Ukraina. Men det kan skje. Situasjonen i europeiske energimarkeder er ille nå, og den kan bli mye verre, sier han.
– Men vi skal også huske på Norge er blant de landene som er minst berørt av krisen, og som land tjener Norge også penger som gress blant annet på salget av gass, legger Øverland til.
– Vanskelig for oss
Sørvest-Norge har en rekke kraftkabler til Europa hvor strømprisen er høy, og opplever sterkere prissmitte enn andre landsdeler. Lite vann i magasinene i sør og mye vann i nord bidrar også til prisforskjellene.
Denne uken økte forskjellene videre. De toppet seg torsdag med 582 ganger høyere døgnpris i Kristiansand og Stavanger (3,48 kroner kilowattimen) enn i Tromsø (0,6 øre).
I en enkelttime natt til torsdag var strømprisen på 0,05 øre i Tromsø og 2,98 kroner i Kristiansand. Det betyr at strømprisen var 5.967 ganger høyere i sør, utenom nettleie og avgifter.
Ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap) i Kristiansand er bekymret, særlig for næringslivet som ikke får strømstøtte slik som husholdningene. I det siste har strømkundene lengst mot sør også hatt dyrere strøm enn folk i Oslo og Bergen.
– Dette er vanskelig for oss. Nå har vi en ordning for husholdninger som også blir forsterket fra 1. september, så der blir ikke forskjellene så store, sier Skisland til E24.
– Men det jeg opplever som veldig dramatisk er næringslivet, som ikke har denne typen støtteordninger. Derfor venter vi nå spent på hvilke endringer som kommer. Denne situasjonen kan være konkurransevridende for mange virksomheter i sør, legger han til.
– Hva bør staten gjøre?
– Strømprisene i sør er veldig høye, men vi kommer også i en ekstra urimelig situasjon når vi nå til tider også har dobbelt pris av resten av Sør-Norge. Vi er helt avhengige av å få en ordning som gjør at det ikke blir en urimelig belastning for våre bedrifter, for denne situasjonen ser ut til å kunne vare, sier Skisland.
– Godt å bo i nord
I Nord-Norge er det glade dager for kundene, mens kraftbransjen og kommuner som eier eller er vertskap for kraftverk får en smell i form av lavere inntekter.
– Prisen torsdag er den laveste vi har hatt i hele sommer, og da blir jo disse multiplene helt latterlige. Regningene vi får i nord er også på grensen til det latterlige, og så ser vi de hinsidige regningene i sør. Det er til å gråte av. Det er bra at man har støtteordninger, men for næringslivet er jo dette fryktelig, sier handelssjef Tom Eirik Olsen i Ishavskraft til E24.
– Det er greit å være nordlending når strømprisen er 582 ganger høyere i sør enn i nord?
– Det er godt å bo i nord, ingen tvil om det, sier Olsen.
Han tror ikke at den siste tidens rekordlave priser i nord vil vare, men for produsentene er det en krevende tid.
– Det er jo bekymringer når man ikke tjener noe på kort sikt, sier Olsen.
– Hva betyr det for tilliten til kraftsystemet at det er så store forskjeller?
– Det er en utfordring. Men det er mye verre at det er priskrise i sør enn at det er billig strøm i nord, sier han.
– Betaler blodpris
Daglig leder Knut Lockert i bransjeorganisasjonen Distriktsenergi har lenge vært misfornøyd med de store prisforskjellene.
I november var han bekymret over at det var ti ganger dyrere strøm i sør enn i nord, og han mente det var «sykt» da prisen var 100 ganger dyrere i sør i mai. Nå har forskjellen økt enda mer.
– Det er jo helt spinnvilt. Vi skal ta opp dette temaet på et av våre arrangementer under Arendalsuka. Disse prisforskjellene er jo roten til alt ondt for tiden. De skaper store konkurransemessige ulemper for dem som er på feil side av prisskillet, og kraftprodusenter i nord sitter med mye kraft som de gjerne skulle sendt sørover, sier Lockert.
Han mener at det må være en viktig politisk sak å få ned forskjellene.
– Man ser også at dette bildet kan snus på sikt i nord, etter hvert som forbruket der øker. Jeg tror ikke noen er tjent med at utvekslingen er så svak at vi ikke lenger har ett marked, sier han.
– Nå fungerer ikke markedet slik at vi kan dele på ressursene, fordi infrastrukturen ikke er på plass. Noen sitter med svært billig kraft, mens andre betaler blodpris, sier han.
– Altfor svak
Direktør Eivind Heløe i bransjeorganisasjonen Energi Norge tror de store prisforskjellene vil føre til at det blir mer fart på nettutbyggingen.
– Dette illustrerer først og fremst at overføringskapasiteten fra et stort overskuddsområde i Midt- og Nord-Norge er altfor svak. Akkurat her og nå mangler vi ikke i kraftproduksjon i Norge, men vi mangler overføringskapasitet mellom nord og sør, sier Heløe.
– Jeg tror man vil få en fortgang i utbyggingen av nord-sør-forbindelsene, men det er lange ledetider på nettprosjekter, så det akutte problemet vil ikke løses før om noe tid, sier Heløe.
Mener Statnett er på ballen
Distriktsenergi har vært i møter med Statnett om behovet for økt kapasitet for kraftoverføring mellom landsdelene. Lockert oppfatter at Statnett er på glid og vil jobbe raskere med saken.
– Vi har bedt om et nytt møte, for å få en gjennomgang av planene deres for kraftnettet. Vi opplever at de er på ballen, sier han.
– Hva betyr det for tilliten til kraftsystemet at det er så store forskjeller?
– Det er krevende for tilliten og omdømmet til bransjen. Mange lurer på om man har gjort jobben sin. Det er lov til å stille det spørsmålet, og da må bransjen ta tak i det og finne løsninger, sier Lockert.
– Noen mener nye forbindelser bare vil gi dyr kraft også i nord?
– Prisene vil kunne gå opp noe i nord, men vi bor tross alt i det samme landet. Nå tilbyr kraftbransjen et marked som er dysfunksjonelt, hvor man i enkelte områder får nesten gratis kraft, men andre betaler dyrt. Dette kan imidlertid snu, og derfor er det viktig å kunne utveksle kraft når det trengs, sier Lockert.