I Aftenpostens nye økonomimagasin i dagens papir— og ipadutgave kan du lese reportasjen om etterkommerne fra de norske emigrantene som slo seg ned rett over USAs største oljefelt i Nord-Dakota.

Og oljefesten er bare så vidt begynt, om Statoil og oljeselskapenes optimisme holder stikk.

Selv har Statoil har investert 25 milliarder kroner i Nord-Dakota for å satse på det som heter Bakken-feltet. Nå sender selskapet ut 10.000 sjekker til grunneiere i måneden.

Statoils sjef i Bakken-området, Lance Langford, tror oljeproduksjonen fra området vil passere én million fat om dagen allerede i år, etter å ha passert 700.000 fat i høst.

— Det store spørsmålet er hvor toppen nås. Det er mange forskjellige anslag, fra 1,2 millioner fat om dagen, som man åpenbart vil overgå, til klart over tre millioner, sier han.

Blant verdens største

Det store Bakken-området, som strekker seg gjennom Nord-Dakota, nabostatene og Canada, kan kanskje ikke regnes som ett oljefelt.

Men et nivå på én million fat er mye: Bare seks oljefelt i verden har i sine beste år produsert mer enn det. I november var oljeproduksjonen på norsk sokkel 1,7 millioner daglige fat.

Hvor mye oljeselskapene til slutt vil klare å hente opp, er vanskelig å anslå. Det avhenger av utviklingen i teknologi, kostnader og oljepris.

Svimlende tall

Denne type utvinning av olje fra fast stein er fremdeles i en tidlig fase, og derfor spriker anslagene.

Oljeselskapet Continental anslo i fjor at de utvinnbare reservene i Bakken kan være på 24 milliarder fat olje. Myndighetenes mer konservative anslag er på mellom 3-4,3 milliarder fat.

— De henger ikke med. De lager konservative estimater basert på gamle data, sier Langford om de offisielle tallene.

- Men uansett, grunneierne i Nord-Dakota er i ferd med å bli veldig rike?

— Det blir mange rike nordmenn! Men det er en god ting at det er så vanskelig å se det på dem. Dette er nøkterne folk som har jobbet hardt for livsoppholdet, helt fra den tiden de første nordmennene flyttet ut hit. De har slitt for levebrødet, så i denne generasjonen tror jeg ikke du vil se et høyt forbruk.

Søkkrike tanter

Matematikken er svimlende: Oljeselskapene betaler opptil 20 prosent av den produserte oljens verdi til grunneierne. Hva pengestrømmen blir fra et oljefelt på flere milliarder fat olje, er nesten vanskelig å fatte. Og det vestlige Nord-Dakota, der oljen ligger, er den tynnest befolkede delen av en delstat med bare 700.000 innbyggere.

— Mangemillionærer blir skapt hver eneste dag, sier Statoil-sjefen.

Langford sier han ikke følger med på hva Statoil skriver på sine rundt 10 000 månedlige royaltysjekker. Men det er store penger i omløp.— Venner ringer meg og forteller om bestemødre og grandtanter som bor i Nord-Dakota og får halvannen million dollar i måneden fra tre oljebrønner, sier han.

Små protester

Så er det kanskje ikke så rart at motstanden mot de nye oljeutvinningsmetodene med vann og kjemikalier i bakken ikke har vært like stor i Nord-Dakota, som langs USAs østkyst.

Der er det dessuten mindre verdifull gass som hentes opp, og ikke olje. Statoil mener kjemikaliebruken 3000 meter under bakken ikke er farlig for miljøet.

— Det er klart at vi gjør vårt for å sikre at det ikke skjer utslipp til grunnvannet gjennom å levere brønner med god kvalitet og barrièrer for å hindre dette, sier Langford.

Gass brennes rett av

Men de hundrevis av faklene som brenner av naturgass som kommer sammen med oljen, er på ingen måte gunstige for klimaet. Gassen brennes av fordi infrastrukturen mangler.

— Hele industrien jobber for å få gassen inn i rørledninger. Fakling er bortkastede dollar. Det er hverken bra for business eller klimaet, sier Langford.

Det har sine sider med oljeutvinning. Men for Nord-Dakota, og USA, åpnes det nå for helt utenkelige muligheter.

USA kan kanskje bli selvforsynt med energi.

— Så lenge jeg har sett på nyhetene, har politikere drevet kampanjer om at vi skal bli energimessig uavhengige. Sannheten er at det ikke har vært mulig. Men med disse ukonvensjonelle energikildene, er det en mulighet for at vi kan bli selvforsynt, i alle fall for en periode, særlig hvis vi lærer oss å bruke naturgass i biler. Det er utrolig, sier Langford.