I 2012 skrev Fædrelandsvennen om den nye eieren som kjøpte både gård og grunn, dyr og utstyr for totalt 11,2 millioner kroner.
8,2 av disse millionene var summen han måtte ut med for den 1445 mål store gården som nå er til salgs på finn.no for 7,2 millioner.
Eieren av gården ønsker ikke å kommentere hvorfor den er for salg bare to år etter at han kjøpte den.
Flere interesserte kjøpere
I beskrivelsen av prospektet står det at det på eiendommen er dyrket mark, beite, skog og utmark. Med gården følger det også fiske— og jaktrett på elg, hjort, rådyr og småvilt.
Eiendomsmegler Tore Stray forteller at det er flere som har vist interesse for gården og venter muligens bud i denne eller neste uke.— Det ser ikke ut til at prisen skremmer folk. Det er mye dyrket mark, og det er veldig fint der oppe, sier Stray.
Han forteller at noen av de interesserte har lang erfaring med gårdsbruk, andre litt mindre.
— Men det er tydelig at det er interesse for å drive gård hos alle, forsikrer Stray.
Sjelden på det åpne marked
Trude Engesland, ved Landbrukskontoret i Vennesla, forteller at det er veldig sjeldent bruk av denne størrelsen blir solgt på det åpne markedet.
— I forhold til andre gårder i Vennesla, har den en relativ grei størrelse med mye eget jordbruksareal. Slike gårder blir som regel solgt internt i familien, sier Engesland.
Finn Aasheim, organisasjonssjef i Norges Bondelas Agderkontor, opplyser at det ofte er på grunn av den grunnlovsfestede odelsloven at familiemedlemmer overtar gårdsdriften.
— De som vokser opp på gård, har ofte interessen og livsstilen for det. En gård er ikke en hvilken som helst pølsebu som hvem som helst kan overta, sier Aasheim.
Han har inntrykk av at det er en del som er interessert i å drive med gårdsdrift i dag.
— En del ser at det er både viktig, nyttig og interessant å drive gård. Det som ofte er vanskelig, er å bla opp summen for inngangsbilletten, sier Aasheim og legger til:
— Du blir ikke bonde for å bli rik, men du får i gjengjeld et rikt liv.
- Å holde liv i lokalsamfunnet
Dag Petter Sødal, landbruksdirektør hos fylkesmannen i Vest-Agder, synes det er spennende å se at folk vil satse på landbruk.
— Det handler om å holde liv i lokalsamfunnene. Vi vet at det er mange som vil bosette seg med småbruk, men at det er vanskelig å få tak i. Mange sitter også på arvegods som de bruker lite, noe som er synd, sier Sødal.
Han håper at Haugland Gård får en eier med stor interesse for gårdsbruk.
Gården har tidligere vært driftet som kombinert gårdsbruk med melke- og kjøttproduksjon, samt skogsdrift. Annonsen på finn.no opplyser at eiendommen har både bo- og driveplikt.