Så sent som i påskeuken sendte DNB i Luxembourg brev til utvalgte kunder som har hatt postkasseselskaper på Seychellene satt opp av DNB.

En drøy uke før dette igjen hadde Aftenposten tatt den første kontakten med DNB for å fortelle om funnene i Panama Papers.

I brevet blir kundene informert om avisartiklene som er i vente. Adm. direktør Håkon E. Hansen i DNB Luxembourg er avsender. Han finner grunn til å minne sine kunder om at Norge har en ordning der det går an å få tilgivelse for penger som er unndratt skatt.

«For enhver kunde som kan tenkes å ikke ha rapportert i samsvar med reglene til norske skattemyndigheter, er det en generell ordning der straffeskatt og andre straffereaksjoner ikke blir brukt hvis skattyteren tar kontakt med skattemyndighetene og tar initiativet til en korreksjon av tidligere oppgitte opplysninger» , skriver han.

Hansen finner deretter grunn til å minne om det viktigste:

«Men, vær oppmerksom på at dette bare skjer hvis initiativet kommer fra skattyteren».

DNBs plikter

Aftenposten spurte i går konsernsjef Rune Bjerke hvorfor DNB finner grunn til å minne om dette.

— Hvis noen har unndratt skatt, så er det viktig at dette blir rapportert og gjort opp. Norske myndigheter oppfordret til å bruke amnestiet, både gjennom annonseringer i Norge og utenfor Norge. Men da vi fikk disse spørsmålene fra Aftenposten før påske, fant vi ut at det var vår plikt også å gjøre rede for den ordningen som det offentlige har lagt opp til, sier han.

LES OGSÅ: Skatteetaten vil sjekke ligningene til DNBs kunder

Han legger til at «det ikke er sikkert at kundene har gjort noe galt». Hansen i Luxembourg skriver også at tilsynsmyndighetene i Luxembourg og Norge er informert om det som kommer i Aftenposten.

Til slutt finner Hansen grunn til å minne om at DNBs klare politikk «er å unngå å bidra til skatteunndragelse».

dnbskunder-grafikk.jpg

Bjerke sier han ikke visste

Bjerke sier han fikk vite om Seychellene-selskapene først da Aftenposten tok kontakt før påske.

— Hvorfor har du ikke visst om dette før?

— Det er noe av omstendighetene vi skal undersøke nærmere nå. Fordi dette har gått under radaren på styret, konsernledelsen og internrevisjon. Det burde det ikke ha gjort, men faktum er at det har gjort det.

- Er det du eller avdelingen i Luxembourg som har ansvaret for dette?

— Det er mitt ansvar. Alt som skjer i DNB er mitt ansvar.

- Men har du ikke kontroll med det som skjer i banken din?

— Jo. Det har jeg. Og som sagt har det skjedd mye med internkontrollen siden 2006 -2008. Vi har en internrevisjon i dag, som opererer fra Norge og som er tettere på. Vi har en helt annen oppfølging enn det vi hadde.

Utelukker ikke noe

Aftenposten møter Bjerke i 10. etasje i DNBs hovedkvarter i Bjørvika i Oslo dagen etter at avisen avslørte at DNB i Luxembourg hjalp kundene med å sette opp postboksselskaper i skatteparadiset Seychellene. Han er slipsløs og påskebrun.

- Har dere andre samarbeidspartnere av typen Mossack Fonseca?

— Jeg tror ikke det. Vi har forsøkt å gå inn i alle sider ved vår utenlandsvirksomhet. Det tar tid å trenge gjennom alt som er av dokumenter og aktiviteter 10–15 år bakover i tid. Men vi er ikke kjent med at det finnes en tilsvarende avtale med et annet advokatkontor som oppretter slike selskaper i lavskattland.

- Så hvis det kommer nye lekkasjer på dette området, så har du ikke noen tro på at DNB vil være involvert?

— Det kan jeg ikke utelukke. Vi vet ikke alt hva som har skjedd bakover i tid. Det er en av grunnene til at vi nå graver og finner ut av ting selv.

Syversen gjør inntrykk

- Leder i Stortingets finanskomité, Hans Olav Syversen, kaller dette «en skam». Hvilket inntrykk gjør det?

— Det gjør et sterkt inntrykk på meg. Jeg synes det er fint også at politikere setter ord på det de ikke liker. Dette er noe som vi skulle vært foruten. Vi syns ikke noe om det selv. Og hvilke adjektiver politikerne bruker, får de velge, men jeg forstår at dette er noe som det reageres hardt mot, sier Bjerke. Selv har han lang bakgrunn fra Arbeiderpartiet.

Bjerke vil ikke spekulere i sin stilling som konsernsjef. Det er styrets ansvar.Men uansett lever han av kundene sine.

— Jeg skjønner at kundene våre er skuffet. Jeg skjønner at vi får en omdømmemessig smekk, sier han.

Mange saker for DNB

DNB har de siste årene hatt flere saker som har slitt på omdømmet:

Banken ble i 2013 dømt i Høyesterett for salg av spareprodukter. Banken må dekke tapene til 217 kunder.Økokrim gjennomførte razzia i hovedkontoret i 2011 på grunn av mistanke om innsidehandel med obligasjoner. Selskapet og to ansatte ble siktet. Finanstilsynet kom i fjor med kritikk av DNBs salg av aksjefond. Kundene fikk ikke det de hadde betalt for.Forbrukerrådet gikk i januar i år til massesøksmål på grunn av salget av fond.

Om disse sakene sier Bjerke:

— De representerer bitre erfaringer fra fortiden. De fleste av de sakene er heldigvis gamle, og de er ryddet opp i.

- Men har ikke du som konsernsjef fått mange bitre saker fra fortiden på rullebladet ditt?

— Jeg håper at den perioden jeg har hatt ansvar i DNB representerer mye positivt, og at de vonde og tunge sakene er håndtert og løst på en god måte.

- Hvor mange slike saker tåler du som konsernsjef?

— Igjen da: Dette er en sak vi skulle vært foruten. Jeg håper at det kundene våre, politikerne og omgivelsene ser i dag er et DNB de kan være stolte av, til tross for denne historien som vi ikke burde hatt.

DNB undersøker DNB

DNB er nå i gang med en intern undersøkelse av det som har skjedd. Styret skal få en «grundig rapport på bordet.» Også ekstern kompetanse er koblet inn.

Bjerke vil ikke spekulere i om dette får konsekvenser for noen ansatte i datterbanken i Luxembourg.

— Det å opprette disse selskapene, 40 i alt, er sannsynligvis ikke i strid med noen internasjonale lover eller regler, selv om vi ikke skulle gjort det.

- Har det skjedd noe straffbart her?

— Det tror jeg ikke, og det håper jeg ikke, men vi skal finne ut av det som har foregått og vi skal se om det har skjedd er i strid med lover og regler.