Finanstilsynet presenterer torsdag deres halvårlige rapport «Finansielt utsyn» hvor de analyserer og vurderer den finansielle stabiliteten i Norge. I rapporten blir mulige kilder til fremtidige stabilitetsproblem vurdert.
I den ferske rapporten er det krigen i Ukraina, virkninger av koronapandemien og høy inflasjon som bidrar til stor økonomisk og finansiell usikkerhet.
– De største sårbarhetene i det norske finansielle systemet er husholdningsgjeld og høye eiendomspriser, sier Finanstilsynets direktør Morten Balterzen på en pressekonferanse i forbindelse med rapporten.
Tilsynets mener det er økt fare for finansiell ustabilitet i tiden fremover.
Frykter gjeldsproblemer for husholdningene
Husholdningenes gjeldsbelastning er høy både historisk og sammenlignet med andre land, og andelen husholdninger med særlig høy gjeldsbelastning har økt de siste årene.
– Mange norske husholdninger er særlig utsatt ved en kraftig renteoppgang, inntektsbortfall og fall i boligprisene. Gjeldsproblemer i husholdningssektoren vil få store økonomiske og finansielle ringvirkninger, sier Baltzersen.
Høyere renter og svakere økonomisk utvikling øker risikoen for at utlånstapene kan stige i tiden fremover, vurderer tilsynet.
– Vi har fått en kraftig renteoppgang fra et svært nivå lavt nivå på verdensbasis, sier direktøren.
Kombinasjonen av høy gjeldsbelastning og økte renter rammer husholdninger og bedrifter hardt og forsterkes av kraftig prisøkning på energi, matvarer og råvarer.
Ber bankene ta høyde for krakk i eiendomsmarkedet
Stresstesten av norske banker som Finanstilsynet la frem i juni, og den oppdaterte stresstesten som legges frem nå, viser at bankenes tap kan bli betydelige og tære mye på bankenes kapital.
– God soliditet er avgjørende for bankenes robusthet mot økte tap og gjør at de kan yte lån til kredittverdige kunder selv i dårlige tider, sier Baltzersen.
– Finanstilsynet forventer at norske banker i sin kapitalplanlegging tar høyde for tap som kan inntreffe i et stagflasjonsscenario med kraftig renteoppgang, økt arbeidsledighet og krakk i eiendomsmarkedene.
Husholdningenes gjennomsnittlige rentebelastning har vært historisk sett lav, men steg i tredje kvartal 2022 til 7,2 prosent. Rentebelastningen ventes å stige betydelig, mener Finanstilsynet.
Økt gjeldsbelastning innebærer at høyere renter gir større utslag i husholdningenes rentebelastning.
Økt fare for at økonomien skal stagnere
Finanstilsynet mener det er økt fare for stagflasjon – altså at økonomien stagnerer samtidig som inflasjonen holder seg høy.
Ved stagflasjon vil finans- og pengepolitiske myndigheter ha begrensede muligheter til å motvirke et økonomisk tilbakeslag gjennom å stimulere etterspørselen etter varer og tjenester, heter det i rapporten.
– Kombinasjonen av tilbudsside-effekter med mangel på energi og økte råvarepriser treigere verdikjeder, sammen med høy etterspørsel etter varer og tjenester bidrar til denne høye inflasjonen, sier Balterzen.
Og dersom inflasjonen skulle holde seg høy eller øke, kan det bli nødvendig for sentralbankene å øke rentene betydelig utover dagens nivå, ifølge tilsynet.
Strammere pengepolitikk kan føre til et markert økonomisk tilbakeslag – men det kan være nødvendig for å opprettholde tilliten til pengeverdien.
– Ikke grunn til alvorlig bekymring
Til tross for Finanstilsynets advarsler i den ferske rapporten, mener administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund at det ikke er grunn til bekymring for boligmarkedet.
– Priskorreksjonen er et naturlig konsekvens av renteutviklingen og usikkerhet om den økonomiske utviklingen. Prisfallet bunner trolig ut noen måneder inn i 2023, men det blir neppe veldig dypt, skriver Geving i en e-post til E24.
Han mener fallhøyden er begrenset fordi utlånsreguleringen har bidratt til en mer moderat prisvekst under pandemien enn i de fleste land.
– Selv om husholdningenes rentebelastning har økt betydelig, vil de fleste husholdningene ha evne til å betjene sine boliglån, uttaler Geving.
Mindre boligbygging er mer bekymringsfullt, mener han.