Tallene kommer frem i fondets årlige rapport om ansvarlig forvaltning.

Direktør for eierskap og etterlevelse Carine Smith Ihenacho i Oljefondet bekrefter at 86 selskaper er det største nedsalget på grunn av risiko noensinne.

Oljefondet oppgir også å ha hatt 3298 møter med selskaper som fondet er investert i. Over 800 av møtene har hatt klimaendringer som tema.

– Det er ganske opplagt at vi har et klimaproblem. Ledere av selskaper er generelt ganske fornuftige mennesker, og du skal være temmelig tjukk i hodet hvis du mener at vi ikke har et problem, sier Oljefondsjef Nicolai Tangen til E24.

Fondet har i tillegg solgt seg ut av en del selskaper i løpet av året etter råd fra Etikkrådet. Slike nedsalg bestemmes av styret i Norges Bank.

Oljefondet har blant annet solgt seg ut av Power Construction Corp of China på grunn av frykt for alvorlig miljøskade, Petrofac, et internasjonalt energiselskap, knyttet til risiko for grov korrupsjon og britiske Serco Group på grunn av produksjon av særskilte våpentyper.

Tatt egne vurderinger

Året før solgte Oljefondet seg ut av 74 selskaper på grunn av risiko knyttet til miljø, sosiale forhold eller forretningsetiske hensyn (ESG).

I denne sammenhengen handler det om nedsalg i selskaper som Oljefondet gjør ut fra egne vurderinger. Disse vurderingene handler om bærekraften i selskapenes forretningsmodell.

Samlet sett har fondet gjennomført 526 nedsalg grunnet risiko siden 2012, ifølge rapporten.

Oljefondet med Nicolai Tangen og Carine Smith Ihenacho legger frem rapport om ansvarlig forvaltning for 2023. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Fondet er også pålagt av Stortinget å styre unna mange selskaper. Det gjelder blant annet selskaper som leverer produkter som kull, tobakk, klasevåpen og atomvåpen. Det gjelder også selskaper som har uakseptable klimautslipp eller bryter menneskerettighetene.

Etikkrådet gir jevnlig råd til Norges Bank om å selge aksjer eller sette selskaper til observasjon, hvis forretningene deres ikke er i tråd med fondets etiske regelverk. I slike tilfeller er det styret i Norges Bank som tar den endelige avgjørelsen.

For høye utslipp

Oljefondet har laget sin egen klimaplan for porteføljen. Målet er at alle selskaper skal nå netto nullutslipp innen 2050. Foreløpig er det langt unna.

I 2022 regnet fondet seg frem til at selskapene bidro til en estimert fremtidig global temperaturstigning på 2,4 grader celsius. Det er 0,9 grader høyere enn Parisavtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå.

Det kom frem i rapporten «Ansvarlig forvaltning 2022».

Oljefondet har sagt at de vil stemme mot selskaper som ikke har et mål om nullutslipp.

I 2023 lanserte fondet skjerpede klimaforventninger til selskapene.

I fjor var 68 prosent av utslippene i fondet fra selskaper med netto nullmål, sammenlignet med 56 prosent året før, ifølge rapporten for 2023.

I saken stod det at Oljefondet har solgt seg ut av det japanske ølselskapet Kirin Brewery på grunn av alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsoner. Dette stemmer ikke. Oljefondet har hatt selskapet på en observasjonsliste, men har nå valgt å avslutte observasjonen. Feilen ble rettet 10.59.