— Mange kvinner i fattige land mangler elementære rettigheter. De kan ikke arve, de kan ikke eie fast eiendom eller de må ha en mann til å signere når de åpner bankkonto.

Verdensbankens sjeføkonom Kaushik Basu slår ut med armene, og fortsetter:

— De får ikke tilgang til mineralgjødsel i jordbruket, de får ikke tekniske hjelpemidler til å drive jorden eller de får ikke lån, blant annet fordi de ikke kan eie land, sier han.

Indiske Basu er et drøyt døgn i Oslo før han reiser videre til London. Han har mange år bak seg som økonomiprofessor ved ett av USAs best universiteter.

Siden 2012 har han hatt det øverste ansvaret for bankens forskning og analyser av fattigdom og utvikling.

— Kvinner er halve jordens befolkning og kvinners stemmer høres sterkere og sterkere. Men det er fortsatt en lang vei å gå. Derfor er det bra at vi feirer 8. mars for i minne hverandre på dette, sier han.

- Er det sammenhenger mellom kvinners innflytelse og økonomisk fremgang?

— Først må jeg si at sterkere rettigheter for kvinner er et selvstendig mål. Når dét er sagt, så viser all forskning at sterkere kvinnemakt setter fart i den økonomiske utviklingen. Bangladesh er et godt eksempel. Det er et veldig fattig land, men kvinner har en sterkere stilling i samfunnet enn i mange andre fattige land. De gjør det ganske bra på utdannelse. Da mikrofinansiering ble starter opp i Bangladesh var det et krav om at kvinner skulle eie bankkontoen.

- Hvilken forskjell gjør dette?

— Det viser seg på viktige sosiale indikatorer: Blant annet gjør Bangladesh det bra på levealder og barnehelse. Den forventede levealderen er nå høyere i Bangladesh enn i India, selv om India stiller bedre materielt sett, ved at produksjonen pr. innbygger er høyere i India.

- Hva skjer bak husets fire vegger når kvinner får mer makt?

— En stor studie fra Storbritannia ser på effektene av at offentlig økonomisk bistand til familier blir gitt til kvinnen i huset i stedet for til mannen. Dette forbedrer levevilkårene for barna fordi pengene blir brukt på en bedre måte. Det er tilsvarende studier og resultater fra Bangladesh og fra delstater i India. For en gitt husholdningsinntekt der en større andel blir disponert av kvinnen i huset, viser det seg at barnas kosthold bedre. Hun bruker pengene annerledes enn mannen. Gjennom pengene får hun også økt innflytelse over andre avgjørelser som ikke har med penger å gjøre.

- Viser dette at kvinner er bedre mennesker enn menn?

— Jeg tror ikke kvinner er ikke bedre mennesker enn menn. Dette har å gjøre med utgangspunktet. Hun starter i en situasjon der hun er den svake parten. Den svake har ikke råd til å sløse. Historisk sett har menn hatt makten, og de har følt makten har gitt dem retten til å bruke pengene på tobakk og alkohol i stedet for på familien. Fordi kvinnen kommer fra den svake posisjonen har de ikke den samme følelsen av makt.

- Hva om makten hadde vært motsatt fordelt?

— Hadde kvinner hatt den historiske makten, tror jeg de kunne sløst like mye som menn gjør. Likevel er det slik at kvinner og menn gir forskjellige svar når det blir spurt om de har det bra. Antropologiske studier fra India viser at menn svarer " Jeg har ...", mens kvinner svarer " Vi har ...". Kvinner knytter familiens situasjon sammen med sin egen situasjon.

- Hvilke krefter hindrer fremgang for kvinner i fattige land?

— Dette er knyttet både til lover og sterke normer. Men vi må ikke se på undertrykte kvinner i fattige land som noe vi skal komme utenfra og redde. Mange kvinner står sammen med sine menn når det gjelder å opprettholde normer og lover som holder kvinner nede. Det er ikke slik at én gruppe undertrykker en annen, og at kvinner er en gruppe som venter på å bli reddet.

- Så hvordan skal kvinner og menn i de rike landene nærme seg dette?

— Vi kan komme med ideer, oppmuntre til utdanning og foreslå andre løsninger. Men selve endringen må komme innenfra. Vi som står utenfor må styrke stemmene innenfor som vil ha forandring for kvinner. Vi må jobbe sammen med kvinnene i de fattige landene. De må selv stille kravene, og så kan vi hjelpe til. Dette gjelder for eksempel retten til å eie jord. Kvinner i fattige land krever dette, så her er det bare å dytte på.