— I dag måtte jeg for eksempel prioritere å spise lunsj hjemme. Men så ble det jo en salat med sashimilaks, da, forteller Lovise Follesø (23) til Bergens Tidende.

Det lyse håret ligger nøye flettet rundt ansiktet, og den minimalistiske klesstilen bærer ikke preg av å være tilfeldig.

Men hun må le litt av seg selv når hun innser hvor kvalitetsbevisst hun er blitt og hvor mye det faktisk viser seg å koste. Til og med på «sparebluss» hjemme på hybelen hos mamma skal sansene tilfredsstilles.

— Når du først har smakt champagne, har du ikke så lyst på øl lenger, sier Follesø og ler.

14.000 i måneden

Med støtte fra Lånekassen og deltidsarbeid på en kafé i Bergen sentrum har studinen et budsjett på rundt 14.000 kroner i måneden. Hun anslår selv å bruke opp mot 5000 kroner bare på mat.

— Til nå er det ikke blitt mye sparing, men jeg planlegger å spare mer. Jeg har en BSU-konto, sier Follesø og retter litt på det svarte sjalet.

Hun legger skylden for sine dyre vaner på studier i utlandet.

— Det er farlig å studere i utlandet. Der er spesielt mat og drikke mye billigere, og man blir glad i å gå ut. Jeg hadde ikke klart å spise like godt på studentøkonomi, sier Follesø.

— Det er vanskelig å si nei til sushi i parken når solen skinner og vennene dine skal, sier hun.

Deler dyre vaner

Instagram, en nettbasert bildedelingstjeneste, viser at Follesø ikke er alene om prioriteringene. Studenter i Bergen deler bilder fra uteliv og restaurantbesøk over en lav sko, gjerne fra steder hvor gjennomsnittsprisen for en middag ligger på opp mot 200 kroner. En øl fra en kortreist tank bikker gjerne 80 kroner.

Det er nye tider, ifølge restaurant-veteran i Bergen, Atle Teige.

— I gamle dager, da jeg var student, var det toppen av luksus å stikke innom en kafé en gang i uken og drikke en halvliter. Nå er studentmassen mye større, og det virker som om det generelle kvalitetskravet har steget noe voldsomt.

- Intellektuell kapital

Teige er aktiv i de fleste av Engen Gruppen sine kafeer og restauranter i Bergen, steder som ofte figurerer på Instagram.

— Det er ikke show off å vise at man er der, men det viser at man har intellektuell kapital. Dagens studenter vil ha kakao med ekte krem og ikke krem på boks. Og helst skal det meste være lokalt.

Den digitale bildedelingstjenesten forlenger også studentenes identitet.

— Man lærer mye om folk på Instagram! Det er mye egenreklame fra folk som vil vise seg frem. De legger ut bilder der de viser at de er vellykket, har penger, overskudd, er pene og reiser mye. Samfunnet tar helt av med at man skal vise seg fra sin beste side, synes Follesø.

Ifølge Teige er studenter mer enn noen gang opptatt av kvalitet.

— De vil lære om vin og drinker, om mat, og de er mer verdensvant og kvalitetsbevisste på alle områder, til og med sin egen oppførsel.

Valgets kval

Bærbar PC, smarttelefon, Ipad, Ipod, den sunneste maten og noen ganger den dyreste. Storbyweekend om våren og alpeferie om vinteren – og designerklær. Var det noen som sa dårlig råd?

— Det fins eksempler på studenter som får til dette. Men jeg tror ikke noen har alt på en gang! Unntaket er sønner og døtre av milliardærer, sier forbrukerøkonom og en av ekspertene i Luksusfellen, Magne Gundersen.

— Men uansett hvor mye penger man har, handler det om å prioritere. Jeg tror mange studenter oppdager det som mange gjør når de blir eldre - nemlig at de ikke har råd til alt.

Det kjenner Follesø seg igjen i.

— Jeg har venner som jobber, og de har naturligvis mer penger enn meg. Det blir gjerne tatt opp at man bruker penger man «ikke har» når man kjøper noe man har lyst på. Det kan være litt vanskelig å snakke om penger, det er mange behov som ikke egentlig er så reelle. Men når «alle» har det, så blir det liksom en menneskerett å ha det selv, sier Follesø.

Seks av ti jobber

Behovet for penger bekreftes gjennom tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse. Den viser at 60 prosent av alle studenter jobber ved siden av studiene, og ifølge Dine Penger er dagens studiestøtte på 9250 kroner i måneden på sitt laveste nivå siden 1975. — De har så dårlig råd at vi aldri hadde anbefalt noen å leve på et slikt budsjett, sier forbrukerøkonom Gundersen.