Regjerings statsbudsjett inneholder en rekke forslag som påvirker folks privatøkonomi. Her er noen av de viktigste:
Barnetrygden prisjusteres ikke neste år heller. Summen forblir på 970 kroner pr. måned eller 11.640 kroner i året for barn under 18 år. Uten årlig prisjustering blir beløpet stadig mindre verdt. Satsene har stått stille sine 1996.
Også neste år kan man få inntil 7500 kroner i måneden i kontantstøtte for barn mellom 1 og 2 år som ikke går i barnehage med offentlig tilskudd. Beløpet prisjusteres ikke.
Alle elbiler har vært helt fritatt fra engangsavgift, en avgift man betaler når bilene kjøpes første gang. Dette endres i neste års budsjett. Men engangsavgiften vil i praksis bare fordyre de største og tyngste elbilene.
Tesla Model X vil få en avgiftsøkning på 71300 kroner og en Tesla Model S får en økning på 7700. Et vektfradrag i avgiften gjør at lettere elbiler fortsatt vil bli fritatt for engangsavgift.
Regjeringen fjerner også den særfordelen elbileiere har hatt i firmabilbeskatningen.
Dyrere hybridbiler med kort rekkevidde
Regjeringen foreslår endringer i engangsavgiften som medfører økt avgift på hybridbiler med kort elektrisk rekkevidde. For å få maks vektfradrag i engangsavgiften, må de ladbare hybridbilene ha en rekkevidde på minimum 50 kilometer. Tiltaket, som gjør det mer lønnsomt å kjøpe miljøvennlige hybridbiler med lang rekkevidde, trer i kraft fra første juli 2018.
Ikke-ladbare hybridbiler mister dagens vektfradrag.
Økt moms på «moro», reiser og overnatting
Det kan bli dyrere å gå på kino og fotballkamper. Laveste sats på moms økes fra 10 til 12 prosent. Denne satsen betales på store idrettsarrangementer, på kino, på overnatting, persontransport, museer og i fornøyelsesparker.
Stortinget har vedtatt en opptrapping som skal sikre studentene lån i tilsammen 11 måneder. Opptrappingen begynte i undervisningsåret 2016- 2017. Ifølge Stortingets plan skal studiene få to uker ekstra med studiestøtte fra og med juni 2018 – en uke mer enn de fikk i år. Regjeringen har satt av penger til opptrappingen.
Regjeringen foreslår endringer for å unngå at folk skal oppleve raske endringer i eiendomsskatten. Reglene gjelder alle typer eiendom, men trer ikke i kraft før i 2019.
Den maksimale satsen som det blir tillatt å bruke ved innføring av slik skatt reduseres fra 2 til 1 promille. Det blir heller ikke lov å øke satsen med mer enn 1 promille i året – ikke 2 som i dag.
Les også: Dette betyr budsjettet for boligeierne
Fra neste år blir det endringer i dagpengeordningen. Bare arbeidsinntekt det siste kalenderåret før man søker om dagpenger skal telle med når man beregner dagpenger.
For å få rett til dagpenger i dag, må man ha en arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (ca. 140.500) det sist avsluttede kalenderår, eller minst det dobbelte tre sist kalenderårene.
Regjeringen kaller dette å målrette ordningen mot dem som har nærmest tilknytning til arbeidslivet.
For å skjerme personer som har vært borte fra arbeidslivet på grunn av sykdom, vil også sykepenger, pleiepenger samt opplærings- og omsorgspenger o.l. telle med i inntektsgrunnlaget.
Arbeidsavklaringspenger i maks tre år
De som mottar arbeidsavklaringspenger vil fra og med neste år maksimalt kunne motta disse i tre år – ikke fire som nå. Forslaget er en oppfølging av stortingsvedtak.
Vilkårene for å få forlenget det som nå blir en treårsperiode skjerpes også inn; perioden vil maksimalt kunne forlenges med to år. I dag er det ingen øvre grense for hvor lang forlengelse man kan få av hovedperioden.
Hør podkasten Aftenpodden denne uken, om statsbudsjettet. Last ned fra Itunes her. Finn i Spotify her.
Færre får bidragsforskudd
Når foreldre ikke bor sammen, skal den forelderen som ikke bor sammen med barnet, betale bidrag. Det offentlige har en ordning der man forskutterer uteblitt eller forsinket underholdsbidrag. Dette gjelder i tilfeller der den som mottar bidraget har en inntekt under et visst nivå. Bidragsforskuddet er behovsprøvd. I dag har man tre satser. Regjeringen foreslår å avvikle den laveste. Det innebærer som eksempel at enslige mottagere med ett barn og inntekt som overstiger 408 200 kroner, ikke får rett til bidragsforskudd.
Egenandelstak 1: Du må betale 53 kroner mer hos lege før du får frikort neste år. Egandelsgrensen heves fra 2205 til 2258 kroner. Når utgifter til lege, psykolog, poliklinikk, røntgen, laboratorieprøver m.m. overstiger grensen, får man automatisk frikort.
Egenandelstak 2: Du må betale 35 kroner mer før du når egenandelstak 2. Taket foreslås hevet fra 1990 til 2025 kroner. Når du har hatt utgifter hos fysioterapi, for rehabilitering o.a. som overstiger taket, får du automatisk frikort.
Satsen settes ikke opp. Det betyr at det også i 2018 blir 3850 kroner
Gir du penger til ulike religiøse og ideelle organisasjoner, kan du trekke beløpet fra inntekten før den skattlegges. Dette gavefradraget som det kalles blir neste år stående på stedet hvil: Du kan dermed også neste år gi inntil 30.000 kroner og få fratrekk for dette beløpet før inntekten skattlegges.
Dyrere kost for pendlere
Bor man hjemmefra på grunn av jobb, kan man kreve fradrag i inntekt for ekstra utgifter til mat og overnatting. Regjeringen strammer inn ordningen og foreslår å fjerne fradragsmuligheten for dem som har mulighet til å oppbevare og tilberede mat i pendlerboligen. Forslaget vil ifølge Regjeringen i gjennomsnitt øke skatten med ca. 6500 kroner.
De som fortsatt har krav på fradrag, vil miste en hundrelapp i fradrag - og maksimalt kunne få fradrag for utgifter til kost og losji i to år.
Denne skatteklassen medfører fordeler for familier med en hovedforsørger. Ifølge Regjeringen er majoriteten av dem som i dag hører inn under denne skatteklassen familier med minst én innvandrer. Når skatteklassen faller bort vil det ifølge Regjeringen maks medføre en skatteøkning på 6000 kroner for dem som rammes. Regjeringen begrunner endringen med at den ønsker å stimulere til arbeid.
Maksprisen for opphold i barnehage settes opp med 180 kroner eller 110 kroner mer enn forventet prisstigning: fra 2730 kroner i måneden til 2910 kroner eller 32.010 kroner i året.
Rabattordningen som sikrer at ingen familier skal betale mer enn 6 prosent av samlet inntekt for én plass, videreføres. I 2018 vil husholdninger med inntekt under 533 500 kroner ha rett til redusert foreldrebetaling.
Gratis kjernetid for 3-, 4- og 5-åringer
Fra 1. august 2016 har alle 3-, 4- og 5-åringer i husholdninger med lav inntekt hatt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage pr. uke.
Fra og med 1. august 2018 gjelder dette for husholdninger som har en samlet inntekt som er lavere enn 462 000 kroner pr. år.
Skal du kjøpe bolig i 2018, må du som før betale 2,5 prosent av salgsverdien i dokumentavgift til staten. Det betyr i praksis 125.000 kroner for en bolig på 5 millioner kroner. .
Som i fjor blir det kun prisjustering av avgiftene på alkohol. Avgiftene på brennevin, vin og øl justeres opp med 1,5 prosent.
Avgiftene på tobakk og snus økes i tråd med forventet prisstigning. Det betyr i praksis at avgiften pr. 100 gram blir:
sigarer: 259 kroner
sigaretter: 259 kroner
røyketobakk: 259 kroner
snus/skrå: 105 kroner
sigarettpapir: 3,96 kroner
Bare prisjustering av bensin og strøm
Regjeringen foreslår kun små justeringer i takt med forventet prisstigning i bensin- og dieselavgiftene.
Det samme gjelder avgiften på elektrisk kraft.
TV-lisensen opp med 108 kroner
Neste år setter Regjeringen opp kringkastingsavgiften fra ca. 2868 til 2976 kroner inkludert moms. Ergo vil lisensen kunne øke med 108 kroner neste år.
Regjeringen fremstiller økningen som lavere, men har foreslått å øke momssatsen fra 10 til 12 prosent.
Ifølge Regjeringens budsjettforslag foretas det endinger i personskatten som i gjennomsnitt medfører skattelettelser på 3–400 kroner i året for folk med inntekt mellom 150.000 og 750.000 kroner.
De som tjener mellom 750.000 og 1 million kan regne med 600 kroner i skattelettelse, og de over 1 million kroner i inntekt kan regne med 1700 kroner. Dette er gjennomsnittstall.
I tråd med skatteforliket settes alminnelig skatt på inntekt for personer og bedrifter ned fra 24 til 23 prosent. Marginalskattesatsen foreslås redusert for de aller fleste, og mest for dem med lavest inntekter. Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget i lønn og trygd fra 44 til 45 pst.
Det foreslås følgende endringer i trinnskatten som har erstattet den tidligere toppskatten og består av fire trinn: Nedre grense for å betale trinnskatt settes opp fra 164.100 til 169.000 kroner, altså med tre prosent.
Slik blir satsene/grensene neste år (fjorårets satser i parentes):
Trinn 1: 1,4 prosent (0,93) av inntekt mellom 169.000 og 237.900 kroner.
Trinn 2: 3,3 prosent (2,41) av inntekt mellom 237.900 og 598.050 kroner.
Trinn 3: 12,4 prosent (11,52) av inntekt mellom 595.050 og 962.050 kroner.
Trinn 4: 15,4 prosent (14,52) av inntekt over 962.050 kroner
Bunnfradraget i formuesskatten blir stående på samme nivå som i år: 1,48 millioner kroner. Det betyr at man kun betaler skatt av formuer over dette nivået.
Rabatt på formue før skatt
Regjeringen følger opp skatteforliket. Den øker rabatten som kan trekkes fra verdien på såkalt arbeidende kapital (aksjer og driftsmidler: lastebiler, traktorer, fiskebåter) før den skattlegges med formuesskatt. Neste år blir rabatten på 20 prosent.
Aksjeeiere vil dermed bare måtte betale formuesskatt for 80 prosent av aksjenes verdi.
Avgiften settes opp fra 82 til 83 kroner pr. passasjer pr. reise. Det er litt i underkant av forventet prisstigning. Passasjerene betaler imidlertid også moms på avgiften.
Opsjoner i oppstartsselskap
Regjeringen foreslår en ny og mer gunstig ordning for skattlegging av opsjoner i små oppstartsselskap. Hensikten er å gjøre det enklere å rekruttere og beholde ansatte.
Ordningen går ut på at fordeler ved opsjoner, på inntil en grense på 30000 kroner, først skal skattlegges når aksjene selges.