I løpet av få år harMyanmar, tidligere kjent som Burma, beveget seg fra å være et forhattmilitærdiktatur til å bli et gryende demokrati. Landets president, Thein Sein,landet i dag i Norge for å takke norske myndigheter og for å snakke om veienvidere.
Han gjorde det klart atdet ikke var tilfeldig at han valgte å reise til Norge som første reisemål påsin aller første tur til Europa.
— Norge har tatt enlederrole i prosessen vi nå gjennomgår. Dette har betydd mye for oss, sa TheinSein på en pressekonferanse i Oslo tirsdag ettermiddag.
Han la stor vekt på atNorge har bidratt som tilrettelegger i de mange fredssamtalene som har pågåttmellom regjeringen og væpnede opprørsgrupper fra ulike etniskeminoriteter.
— Snart har vi fred ilandet for første gang på 65 år. Norges bidrag til dette har gjort en storforskjell, sa Thein Sein.
Reklame for Telenor
Statsminister JensStoltenberg var synlig stolt over at presidenten satte så stor pris på dennorske innsatsen.
— Det er et sterktsignal at han har valgt å besøke Norge som det første landet i Europa. Nå håpervi at det finnes muligheter for å styrke de økonomiske båndene mellom landene,sa Stoltenberg.
Og benyttet anledningentil å drive litt reklame for Telenor, som har indikert at de er blant de norskeselskapene som nå ønsker å benytte seg av det store, urørte markedet som nååpner seg i Myanmar. — Presidenten fortaltemeg at det er noe sånt som syv prosent av befolkningen som har tilgang tilmobiltelefon og at han ønsker å øke dette til 50 prosent. Telenor er et storttelekomselskap som kan bidra til å nå dette målet, sa den norskestatsministeren.
Norske myndigheter erallerede på plass i Myanmar for å utvikle telesektoren. Post- og teletilsynethar fått penger av UD for å kartlegge behovene i det fattige, underutvikledelandet, noe som har vekket en viss oppsikt med tanke på at Telenor nå snuser påkonsesjoner der.
Snart utvider Norge ogsådet diplomatiske kontoret i Yangon til å bli en fullverdig ambassade. Detteskjer trolig i høst.
- Sindig og rolig
Stoltenberg var sværtfornøyd etter sitt møte med Thein Sein tirsdag ettermiddag, og sa at han varfascinert av hvordan en mann som tidligere var toppgeneral i en militærjunta nåkunne være så opptatt av demokratiske reformer.
— Jeg traff ham jo i Myanmari fjor høst, også, så dette er andre gang jeg møter ham. Han er en rolig ogsindig mann. Og han virker oppriktig når han snakker om å gjøre landet til etdemokrati. Det virker som om han ønsker at hans ettermæle skal bli at han varmannen som innførte demokrati i Myanmar. Og han har jo sagt at han ikke stillertil gjenvalg i 2015, så han har jo ikke så mye å tape, sier Stoltenberg.
Politiske fanger
Thein Sein landet i Osloi morgentimene tirsdag, og hadde formiddagen fri før han møtte utenriksministerEspen Barth Eide og et knippe UD-diplomater på Holmenkollen Park hotell tillunsj.
Eide sier at han ser enklar forskjell på Myanmars ledelse i dag og da han møtte dem for første gang ihovedstaden Naypyidaw for tre år siden.
— Den gangen hadde demange gode ideer, men det var et åpent spørsmål om de ville lykkes. Nå oppleverjeg at det er en helt annen trygghet for at dette skal gå bra, sier Eide.
Han sier at han fikksnakket om de mange utfordringene Myanmar fortsatt står overfor, blant annetfredsprosessen og overgangen til et fullt demokrati. — De var veldig åpne,det var ingenting vi ikke kunne snakke om. I flere tilfeller rakk vi ikke engang stille spørsmålene før de begynte å snakke om noen av disse temaene. Deter ganske bemerkelsesverdig hvor seriøse de er når det gjelder disse reformene,sier Eide.
Han trekker frem hvordandet hersker en viss usikkerhet om det fortsatt er noen politiske fanger igjen ilandets fengsler. Myndighetene sier at de har sluppet alle fri, mensaktivistgrupper sier at flere er igjen i cellene sine.
— Nå har de satt ned enkommisjon som skal gå gjennom alle listene sammen med ulike organisasjoner forå se om det er noen navn igjen som kan defineres som politiske fanger, sierEide.
Han er ikke redd for atNorge har vært for entusiastiske overfor presidenten og at han har brukt oppsitt siste pressmiddel da Norge nylig slettet Myanmars gjeld på tre milliarderkroner til Norge.
— Det er viktig å brukeden muligheten man har. Akkurat nå er utviklingen veldig positiv, og da må vigjøre alt vi kan for å sikre at den fortsetter å være det. Men dersom detskulle snu, kan sanksjoner gjeninnføres og bistand trekkes tilbake. Jeg er denførste til å si at det er langt igjen. Men det gjelder å låse fast prosessenslik at den fortsetter å bevege seg i riktig retning, sier Eide.
Konflikter i øst
En verkebyll for Myanmarer de store urolighetene i Rakhine-provinsen i vest. Flere hundre tusen etniskerohingya-folk lever i dette området uten statsborgerskap. Myanmar hevder at detilhører Bangladesh, som ikke vil ha dem.
I fjor sommer måtteflere titusen flykte for livet da rohingyaer og andre etniske grupper begynte åkjempe mot hverandre.
— Dette var noe vi tokopp, selvfølgelig, sier statsminister Jens Stoltenberg.
— Det er en alvorligsituasjon. Det vi ber om, er at alle mennesker som bor i Myanmar behandles medrespekt og i tråd med menneskerettighetene. Men det er uenighet om dette medstatsborgerskap. Der har vi oppfordret til dialog, sier statsministeren, somikke vil kreve at Myanmars myndigheter gir statsborgerskap tilrohingyaene.Det vil heller ikkeEide.
— Det er jo ikke slik atet land er forpliktet til å gi statsborgerskap til alle som bor der. Det erikke noe vi heller kommer til å kreve. En del kritiske miljøer snakker som omethvert land ville tatt imot folk fra nabolandet og gjort dem til statsborgere.Vi tror at dette er en konflikt som er mulig å løse gjennom økonomisk utviklingog lokale forsoningsprosesser, sier utenriksministeren.