Nordmenn flest har det materiellt sett svært bra sammenlignet med innbyggerne i en rekke europeiske land. Bare en en svært liten andel nordmenn mangler penger til en eller flere goder mange av oss betrakter som selvsagte.

I land som Bulgaria, Romania, Ungarn og Latvia er virkeligheten en helt annen. Der lever mange under forhold som kan karakteriseres som alvorlig materiell fattigdom.Og i atter andre EU-land fører økonomisk krise og skyhøy ledighet til at mange er i risikosonen for å havne i fattigdom.

Ti prosent med materiell nød

Dette kommer frem i ny statistikk fra EUs statistikkontor, Eurostat.

Tall som ble presentert tidligere i desember dokumenterer at mange europeere mangler en rekke materielle goder.

For å havne i kategorien «alvorlig materiell fattigdom» har man en levestandard preget av så stor mangel på ressurser at man ikke har råd til minst fire av følgende ni ting:

  • å betale husleie og regninger, samt betjene gjeld innen fristen

  • å holde boligen tilstrekkelig oppvarmet

  • å håndtere uforutsatte utgifter

  • å spise kjøtt, fisk eller annen proteinrik mat annenhver dag

  • en ukes ferie i året borte fra hjemmet

  • bil

  • vaskemaskin

  • farge-TV

  • telefon/mobiltelefon

Nesten en av tre i Romania

Ca. 30 prosent av alle innbyggerne i Romania svarer nei på spørsmål om det har råd til minste fire av de ni opplistede tingene.

I Bulgaria er antallet enda høyere (44 prosent).

I Norge er det kun 1,7 prosent som ikke har råd til minst fire av de opplistede ni materielle godene. Kun Sveits, Sverige og Luxembourg har mindre andel alvorlig materiell fattigdom i Europa enn Norge.

En fjerdedel i risikosonen

Eurostatundersøkelsen måler ikke bare andel materielt fattige, mens også andel innbyggere med lavinntekt og andel innbyggere som bor i husholdninger med veldig lav sysselsettingsgrad.

Dersom man oppfyller minst to av de nevnte tre kriteriene, havner man i gruppen «risiko for materiell eller sosial nød». Nesten 25 prosent av EUs innbyggere havnet i den kategorien i 2012.

Høyest andel i denne risikogruppen var det Bulgaria (49%), Romania (42%), Latvia (37%) og Hellas (35%).

Lavest andel blant EU-landene var det i i Nederland og Tsjekkia (begge 15%), Finland (17%), Sverige og Luxembourg (begge 18%).EFTA— landene Island (13 %) og Norge (14 %) kommer best ut.

Norge går utviklingen i riktig retning - andelen med risiko for materiell og sosial nød har gått noe tilbake.

I en rekke EU-land rammet av økonomisk krise og høy arbeidsledighet går utviklingen i feil retning.

Statistikken nedenfor som viser hvilket land som har hatt størst økning eller tilbakegang i andel innbyggere i risikogruppen, toppes av det kriserammede Hellas.

Noen av tallene som er utgangspunkt for denne tabellen er foreløpige tall. Det gjelder data fra Sverige og Belgia. Data fra Østerrike og Irland er ikke tilgjengelig.