– Dette vil revolusjonere fremtidens mineralutvinning. Hvis man ser 50–100 år frem i tid, kan vi flytte all gruvedriften ned på de stedene på planeten hvor konsentrasjonene er høyest og skadepotensialet minst.

Forretningsutvikler Andreas Svanlund i Seabed Solutions er på vei fra Kristiansand til kontoret i Søgne. Turen tar 28 minutter. Har man brukt de siste årene på å tenke like mye på hva som kan finnes av mineraler på norsk kontinentalsokkel som Svanlund, er det mer enn nok til å gi deg rundt 15 studiepoeng i faget «Gruvedrift på havbunnen: Hva, hvorfor og hvordan».

Svanlund tar en pause i en utredning av Kinas dominans på mineraleksport og økende interesse i havbunnen for å veive mot steinbruddet vi kjører forbi.

– Hvis du ser rundt her... Alt vi bruker som ikke er dyrket, er gravd opp fra gruver. Det er en av verdens mektigste industrier. Så det er mange interesser som er involvert.

Uenighetene er mange. Noen vil helst ikke forstyrre status quo for mineraltilgang. Andre er mest redd for miljøkonsekvensene, som man foreløpig vet lite om.

Og så verserer det uenighet om det faktisk finnes høyere konsentrasjoner av mineraler på havbunnen enn på land. Er det verdt det å starte gruve 1000 meter under vann? Og hvor finnes eventuelt disse mulige gruvene?

– For å finne ut det, trenger vi kjerneprøver. Og det skal den karen der gjøre, sier Svanlund og peker mot en gigantisk maskin idet han kjører inn på gårdsplassen til Seabed Solutions.

Den anonyme skattejegeren

Undervannsmaskinen er den eneste av sitt slag og ser ut som en hybrid av gravemaskin og stridsvogn.

«Seabed Excavator» ble først bygget som undervanns gravemaskin. Med boreriggen «Flexicore» er den klar for å ta kjerneprøver på havbunnen.

Originalt var den bygget for noe helt annet enn å bore 200 meter kjerneprøve på 4000 meters dyp. Den kan i prinsippet både sage, grave, flytte og suge opp ting fra havdypet. En skattejeger brukte 100 millioner kroner på å få den bygget for rundt et tiår siden, for å plukke skatter fra sunkne skip.

Gründerne bak Seabed Solutions blir hemmelighetsfulle når de snakker om maskinen. Det ble signert godt med kontrakter om taushetsplikt før de fikk kjøpe den. Hvor mye penger har den hentet opp fra sunkne skip? Hemmelig. Men mye. Hvem er skattejegeren? Det vet de knapt selv.

Og hvilket prosjekt var det de skulle bidra på, som gjorde at de kom i kontakt med maskinens eier?

Hemmelig. Men det er ingen hemmelighet at det finnes en del sunkne gallioner i internasjonalt farvann, lastet med skatter fra søramerikanske land.

– De internasjonale reglene er sånn at det er «finders keepers» så lenge ingen har erklært eierskap til skatten. Maskinen ble gjort klar til oppdrag, men så var det to nasjoner som skjønte at noe foregikk, og erklærte seg som eiere. Da var det ikke interessant å ta den opp, sier Svanlund.

Til våren skal de første kjerneprøvene tas opp av Seabed Solutions nyombygde undervanns boremaskin. Fra venstre: Medgründer og daglig leder Christian Aas, medgründer Niels-Henrik Brodtkorb, forretningsutvikler Andreas Svanlund, operatør Trond Erik Bakken og medgründer Bård Brekke Jørgensen.

– Da kjøpte vi den til kommersiell drift, sier medgründer og daglig leder Christian Aas.

70 millioner fra staten

Så langt er maskinen brukt offshore i Seabed Solutions oljeservicevirksomheten. Ideen om å bruke den til mineralleting vokste frem over flere år – lenge før noen egentlig snakket noe særlig om temaet. Tanken om at det kan finnes høyere konsentrasjoner av mineraler som nikkel, kobber, kobolt, litium og sjeldne jordarter offshore, hvor Norge har en stor kompetansefordel, var besnærende.

Dette er mineraler som alle trengs i grønn teknologi – fra solcellepaneler til vindmøller og elbilbatterier.

– Behovet for disse mineralene kommer til å øke dramatisk som følge av overgangen til fornybart energisystem, sier Svanlund.

Første prøvetaking med den nye boreriggen ble gjort på land i Flekkefjord - denne prøven inneholder altså ikke mineraler, men det de i Seabed Solutions har valgt å døpe «Flekkeritt».

Gründerne i Seabed gikk sammen med geologer i Bergen for å grunnlegge Adepth Minerals. I dag er de nest største eiere i selskapet, etter det amerikanske investeringsselskapet Deepocean Investco.

På slutten av fjoråret begynte virkelig ballen å rulle. Regjeringen sendte konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel på høring – hvor fristen gikk ut denne uken. Samtidig har Adepth Minerals og samarbeidspartnere fått 70 millioner kroner av Grønn Plattform til å lete.

– Vi skal jo bruke det dobbelte. Bare boreriggen kostet 60 millioner å utvikle. Men det er fantastisk med den risikoavlastningen, sier Aas.

Fra en blå container bak verkstedhallen styrer operatør Trond Erik Bakken Seabed Excavator. Her har han skjermer med oversikt over det kameralinsene på maskinen ser, og kontrollerer maskinen deretter.

– Vil rasere havområdene

Mellom en ivrig industri og havbunnen, står en samlet miljøbevegelse. De frykter at leting og eventuell utvinning av mineraler på havbunnen vil ha uante og irreversible konsekvenser.

Administrerende direktør Nina Jensen i Kjell Inge Røkkes forskningsskip Rev Ocean er blant de tydeligste stemmene mot regjeringens planer om å utforske gruvedrift offshore.

– Det fremstår ganske uforståelig, det hastverket Norge har med å sette i gang en aktivitet som etter alle solemerker vil rasere havområdene våre, sier Jensen.

Administrerende direktør Nina Jensen i Rev Ocean mener regjeringen forhaster seg når de vurderer å åpne for prøvetaking og mineralutvinning på norsk kontinentalsokkel. Foto: Brian Cliff Olguin

Hun påpeker at det er store uenigheter i forskningsmiljøene om hvorvidt det finnes store konsentrasjoner av mineraler på havbunnen, og at man vet lite om hvordan gruvedrift vil påvirke miljø og dyreliv. Hvordan faktorer som støy, avfall og aktivitet vil påvirke marint liv er blant tingene man ikke vet noe om, forteller Jensen, og legger til at verdens fremste havforskere advarer kraftig mot aktiviteten. Hun sammenligner åpningen for leting etter havbunnsmineraler med bunntråling – en aktivitet man neppe ville tillat om man visste like mye om konsekvensene som man gjør i dag.

Men hva hvis det skulle finnes store forekomster av mineraler, og teknologien var god nok til å hente den opp uten miljøkonsekvenser?

– Hvis det finnes en mirakuløs måte å hente ut mineraler på et lite område med minimal påvirkning, er det selvfølgelig bra. Men det finnes ingen dokumentasjon på at disse konsentrasjonene finnes, og at det lar seg hente ut på en skånsom måte, sier Jensen.

– Da er det ikke ansvarlig å åpne for aktivitet. Vi skal ha en kunnskapsbasert tilnærming og få dekket kunnskapshullene først. Det er det som kalles føre-var-prinsippet. Det er skremmende at Norge nå setter sitt renomme som bærekraftig havland globalt på spill med en forhastet åpningsprosess.

Aasland: - Et spørsmål om etikk

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) er ikke nevneverdig bekymret for Norges renomme. Han understreker at den nødvendige informasjonen skal hentes inn før det eventuelt åpnes for utvinning av havbunnsmineraler, og at denne kunnskapsinnhentingen bør skje ved at man åpner for leting.

Målet er å få klar en stortingsmelding om å åpne deler av norsk sokkel for leting i løpet av vårsesjonen

– Vi vet at verden trenger mer mineraler til det grønne skiftet. Da mener jeg det er alles ansvar å se om vi har noe å bidra med. Norge har sterk offshorekompetanse og et godt utgangspunkt for å gjøre dette på en bærekraftig måte, sier Aasland.

Aasland deler Seabed Solutions bekymring for at verden er for avhengige av enkeltland – og kanskje spesielt Kina – når det kommer til tilgang på kritiske mineraler.

– Det er enkelt å si nei til alt, men dette er et spørsmål om etikk. Vi er storforbrukere av mineraler som sluttbrukere av elektronikk og elbiler, men bidrar svært lite til verdikjeden. Vi er avhengige av land som har utfordringer med hensyn både til natur, bærekraft og miljø, og med hensyn til rettigheter for arbeiderne. Da mener jeg vi har et ansvar for å utforske om vi kan bygge ut dette på en måte som er mer bærekraftig enn i dag, sier Aasland.

– Vet vi nok om miljøkonsekvensene av leting og eventuell utvinning?

– Vi vil høre på alle innspill som kommer gjennom høringsprosessen. De legges til grunn når vi avgjør hvilke krav som blir satt til letevirksomhet. Det samme vil bli gjort ved videre utvikling, sier Aasland.

– Trenger fagnerdene

Tilbake i Søgne beskriver forretningsutvikler Svanlund i Seabed Solutions miljøbevegelsen som en «behagelig kløe» - både stimulerende og litt frustrerende.

Han mener kritikerne må heve blikket.

– Man må se verden og den grønne omstillingen mer som helhet. Kina investerer tungt i havbunnsmineraler, da kan vi ikke risikere å havne bakpå med den teknologiske utviklingen. Jeg tror utvinning av mineraler på havbunnen vil skje uansett, da er spørsmålet om Norge skal vente, eller ta lederskap. Da kan vi sørge for å sette standarden, for å sette retningslinjer og miljøkrav så høyt at vi kan styre utviklingen av denne industrien, sier Svanlund.

Andreas Svanlund i Seabed Solutions mener miljøbevegelsen må se mineralutvinning i et større perspektiv. Men han mener også de er helt nødvendige for å få på plass bærekraftige rammer for en eventuell havbunnsmineralindustri.

– Men engasjementet til miljøbevegelsen er også ekstremt viktig. Vi trenger fagnerdene til å sørge for at industrien gjør dette på den beste måten.