— Jeg har vel vært i overkant interessert i romfart hele livet, sier Kristoffer Liland. I tillegg til å være sisteårs masterstudent i innovasjon og kunnskapsutvikling ved UiA, er han også gründer og administrerende direktør for Ripple Aerospace. Et selskap som utvikler nye rakettløsninger for neste generasjons romreiser.
To år til oppskytning
— Vi har utviklet romskip som kan bygges på skipsverft og kan ta av fra sjøen. Ingeniørmessig og matematisk er vi stor sett ferdige. Nå gjenstår markedsavklaring og en del matematiske beregninger før vi satser på å sende den første prototypen ut i rommet om to år, sier Liland.
Raketten han satser på å få i lufta er 33 meter lang og 3 meter i diameter. Den er ikke beregnet for persontransport, men vil ha en løftekapasitet på to tonn.
Shipping i verdensrommet
— Og hva er bruksområdet. Det er vel ikke å reise til månen eller Mars?
— Jo, på sikt er det det. Men raketten skal brukes til frakt av varer. Vi satser egentlig på å bli et shippingselskap i verdensrommet, forteller gründeren videre.
15 personer involvert
Per nå er det 15 personer som jobber med prosjektet: fire i USA, to i EU og resten i Norge.
— Vi har nylig inngått en avtale med det amerikanske gründerselskapet Rocketstar som skal lage rakettmotorene, forteller Liland, som ikke bare hadde besøk av journalister på sin stand.
Vil stimulere til økt innovasjon
Teoritunge studenter ved universitet i Grimstad tok tirsdag turen innom både Liland og de andre utstillerne som sto i foajeen til universitetet.— Vi ønsker å vise studentene hva som finnes innen teknologi. Hva som er mulig å få til, forteller en entusiastisk Maiken Græsli, leder for studentforeningen Start UiA som står bak arrangementet.
— Teknologistudentene lærer mye teori, men her får de se hva den kan brukes til i praksis. Så håper vi å stimulere til økt innovasjon, forteller Græsli.
Virtual reality
Og blant de mange tekno-tingene studentene kunne se på var virtual reality-brillene «Oculus Rift».
— Det var intenst, sier student Bjørn Apelthun etter å ha prøvd brillene på en berg-og-dalbane-tur i ei virtuell stue.- Å se Flåklypa med slike briller kan bli bra, la han til. Noe en småsvimmel journalist kan skrive under på etter å ha prøvd de samme brillene selv.
Virtuelle meglervisninger
Lærer David Froholt ved Noroff Høgskole, som har tatt turen til universitetet for å vise fram brillene, forteller at studentene hans utvikler spill som kan brukes med brillene.
— Men teknologien har andre bruksområder. Meglere og boligutbyggere kan for eksempel la folk gå på visning uten å være fysisk til stede, forteller Froholt, som innrømmer at virtual reality har vært på trappene allerede siden tidlig på 90-tallet.
- Printer alt fra plast og metall til godteri
Like bortenfor står Tore Elias Reiten, førsteårs masterstudent i ikt og prosjektansvarlig for Nyskapningsdagen på UiA, med et plastskilt i hånden.
— En 3D-printer varmer i prinsippet opp plast som så stivner igjen, sier han.3D-printeren han viser fram er en av seks printere på mekatronikk-laben i Grimstad som er til fri benyttelse for studenter som ønsker å modellere noe.
— Dette er billigvarianten. Vi har en stor 3D-printer som koster nærmere 700.000 kroner, forteller Reiten.
I det Fædrelandsvennen tar en titt er printeren i gang med å lage et 3D-skilt i plast.
— Maskinen du ser på her kan kun printe plast, men det finnes 3D-printere som printer både metall, glass og godteri, forklarer masterstudenten, som tror 3D-printeren blir et vanlig syn i norske hjem om få år.
— I ska i alle fall ha en sånn, konstaterer han på glassklar Molde-dialekt.
Telysbilen
Og etter 3D-printeren er neste stopp telysbilen.
— Kanskje ikke det neste store innen bilindustrien, men telysbilen er utviklet og konstruert her ved universitetet, humrer doktorgradsstipendiat Gunstein Skomedal.
Han forsker på termoelektristitet som beskriver en materialegenskap der varmeenergi blir omdannet til elektrisk energi.
— Det er i prinsippet spillvarmegjenvinning det er snakk om, og det finnes store muligheter innen transportsektoren og prosessindustrien. Mikrosensorer som er på full fart inn kan også drives av termoelektrisitet, forteller Skomedal.
Og telysbilen, som også drives fram av varmeenergi som omdannes til elektrisk energi.
— Det er mange rare ting som har kommet på markedet, ja. For eksempel gryta du kan ha på bålet i skogen og bruke til å lade mobilen med, sier stipendiaten.
Rektor prøvde alt
Og når første del av den første Nyskapningsdagen ved UiA nærmer seg slutten, er arrangementssjefen godt fornøyd.
— Etter at vi startet klokka 10 vrimlet det av studenter her, og i hver forelesningspause har det vært fullt av folk. Rektor Frank Reichert var også innom og prøvde alt som var å prøve, sier en blid Græsli.
KrF vil kreve 20 millioner til Sørlandslaben
Klar, ferdig, omstill