- Agder tar nyskapingspotten

— At Agder-bedrifter er så flinke til å benytte våre ordninger, er både gøy og litt oppsiktsvekkende. Av totalrammen på 250 millioner kroner innen tre sentrale forsknings- og utviklingsprogrammer, med et sterkt innslag av miljøteknologi, gikk en tredel til sørlandsbedrifter i 2013, sier direktør Erling Hellum i Innovasjon Norge Agder.

Han viser fram en rekke tabeller som dokumenterer det samme: Sørlandsk næringsliv — av og til i kompaniskap med offentlig sektor - tar en langt større andel av Innovasjon Norges støtteordninger enn landsdelens størrelse skulle tilsi.

370 mill.

— I fjor passerte bevilgningene til Agder-bedrifter 370 millioner kroner. Nå skal jo våre midler være «utløsende», det vil si at de skal utgjøre den siste finansieringsbiten som trengs for at et godt prosjekt kjøres i gang. Hovedtyngden av midler må bedriften skaffe selv. Det betyr at de 370 millionene inngikk i investeringer som endte på totalt langt over én milliard kroner i fjor, forklarer Hellum.

Han legger til:

— Vi snakker i hovedsak om «nasjonale rammer». Midlene er ikke øremerket bestemte fylker eller regioner, men gis til de beste prosjektsøknadene. Rene kvalitetskriterier legges altså til grunn.

Oversiktlig

— Hvorfor er Sørlandet best i denne klassen?

— Jeg har fundert en del på det, og kommet fram til flere årsaker. For det første er det en liten og oversiktlig landsdel. Når én aktør skaffer seg investeringsmidler, blir det fort kjent blant andre. For det andre er vi langt fremme på klyngesamarbeid, noe som trekker i samme retning. Og for det tredje er jo Innovasjon Norges egne folk aktive på å informere om hvilke tilbud som finnes.

— Det er vel en hyggelig oppgave?

— Å, ja.

Katalysator

Kai Rune Heggland er administrerende direktør for Alcoa Norway ANS og var sentral da de sørlandske prosessindustribedrifters klyngeorganisasjon Eyde-Nettverket ble dratt i gang i 2007. — Eyde-Nettverket, sammen med representanter for Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Enova, har fungert som katalysatorer for å få opp bevisstheten om hvilke støtteordninger som finnes. At det vanket ekstrabevilgninger under finanskrisen, hjalp også på den samme bevisstheten. Nød lærer naken kvinne å spinne, som kjent. Ellers må det jo være lov å bemerke at det er en del prosessindustribedrifter på Sørlandet som har overlevd nettopp takket være evne til nyskaping, sier Heggland.

I orden for EU

Tilbake til Erling Hellum.

— Kan vi være sikre på at offentlig støtte fra Innovasjon Norge ikke er i strid med et eller annet EU-regelverk?

— Ja. Riktignok har det skjedd to ganger at bedrifter er blitt dømt av ESA-domstolen til å betale tilbake støtte, etter klage fra konkurrenter, men det legges mye og godt arbeid ned i å sikre at vi ikke bryter EØS-reglene. Offentlig støtte til forskning og utvikling er tillatt, vel å merke innen definerte maksimalrammer.

104 mill. til landbruk

Av de 370 millioner Innovasjon Norge-kronene som havnet i Agder i 2013, gikk 104,5 millioner til investeringer i landbruket.

— Enkelte, som både vil og kan, satser tungt for å oppnå den lønnsomheten som trengs for å kunne drive på sikt. Normalt forutsetter det stordrift, eller i alle fall samdrift. Det siste gir jo også ryddigere arbeidsforhold og -tid for den enkelte melkeprodusent, bemerker direktør Erling Hellum i Innovasjon Norge Agder.

Han sier at det ikke finnes mange heltidsbønder i Agder lenger.

— Unntakene befinner seg særlig på Lista og i Austre Moland ved Arendal. Begge steder drives det nærmest industrielt. Så er det jo hyggelig å merke seg at nettopp der har kuene det åpenbart veldig bra. De er friske og viser ikke tegn på stress, forteller Erling Hellum.

- Skattefunn også

På vei ut av Innovasjon Norges lokaler i Slottsquartalet møter Fædrelandsvennens utsendte Siren Marcussen Neset, spesialrådgiver og en av organisasjonens 16 ansatte på Agder.

— Det er mer å hente! Sørlandsbedriftene kan utnytte Skattefunn-ordningen bedre, erklærer hun. Og legger til at det blir infomøter i Kristiansand 3. april og i Arendal 10. april.

Så får vi stukket til oss et lite ark. Der står det å lese at Skattefunn er en skattefradragsordning som skal motivere til utvikling av nye eller bedre varer, tjenester eller produksjonsprosesser. Av www.forskningsradet.no fremgår det videre at støtten fremkommer indirekte som fradrag i skatt på inntil 20 prosent av kostnader knyttet til gjennomførte forsknings- og utviklingsaktiviteter. Kostnadene må være dokumentert i et prosjektregnskap.