Ibrar Malik er assisterende restaurantsjef hos McDonald's i Sørlandssenteret. Men her nytter det ikke å sette seg på sin høye hest og la andre jobbe – rett som det er må han ta et tak i kassa eller på andre arbeidsstasjoner. Foto: TORSTEIN ØEN
Alle må bidra i det praktiske arbeidet, også assisterende restaurantsjef Ibrar Malik. Foto: TORSTEIN ØEN

15. april er det ordinær søknadsfrist til offentlige høgskoler og universitet. Er du usikker på hva du skal velge, og på hvilken retning du skal gå i yrkeslivet? Gjennom denne uken har vi på nett en rekke artikler om temaet «Jobb & Utdanning». Disse vil også bli samlet i et eget temabilag til papiravisen fredag. Innholdet i denne artikkelen er hentet fra et serviceyrke.

— Jeg begynte her som 16-åring ved siden av skolen. Nå er jeg 29 og har en bachelorgrad i arbeids- og velferdssosiologi fra UiA. Mens jeg studerte, jobbet jeg fullt på McDonald's. Nå mangler jeg bare ett kurs for å være kvalifisert som restaurantsjef, forteller Ibrar Malik.

Han og eier Alf Olav Øye tar i mot Fædrelandsvennens utsendte på McDonald's-restauranten i Sørlandssenteret. Det er fredag formiddag og stedet er godt besøkt. Faktisk har det vært åpent siden sju om morgenen. Da serveres frokost bestående av blant annet havregrøt og rundstykker med brunost. Senere på dagen dominerer hamburgere.

Faglig kvalitet

McDonald's er ikke bare selve innbegrepet på amerikansk kulturimperialisme og moderne kostholds utfordrende sider. Det er også en global suksesshistorie fra næringslivet, det klassiske eksempelet på franchisedrift, en svær arbeidsgiver og en servicevirksomhet med et bevisst forhold til faglig kvalitet og skolering. Det siste personifiserer Ibrar Malik godt.

— Før du settes til kunderelaterte oppgaver må du gjennom en basisopplæring på slikt som hygiene og sikkerhet, service og kundebehandling. Dessuten skal du gjøres kjent med hva som skjer på de forskjellige stasjonene - brød, pommes frittes, steking, kasser, et cetera. Når du har vist at du har fått med deg det du må kunne, er tiden inne for å begynne å jobbe, beretter Alf Olav Øye, som fikk sin første McDonald's-restaurant på Sørlandet i 1997. Nå har han fire.

Definert stige

Alle må bidra i det praktiske arbeidet, også assisterende restaurantsjef Ibrar Malik. Foto: TORSTEIN ØEN

— Deretter begynner karrierestigen på assisterende skiftleder. Da kan du få ansvar for kassene, eksempelvis. Neste stepp er skiftleder. For å kunne bli det må du både lese teori, delta på et ukes kurs i Oslo og følges opp lokalt i arbeidet. Så er det et mer avansert skiftlederkurs som også forutsetter mer skolering og «on the job training». Veien videre går via assisterende restaurantsjef og til slutt restaurantsjef. Da har du også fått med deg mye teori, og du har blitt evaluert ved en rekke milepæler, supplerer Ibrar Malik.

Teamwork

Restauranten i Sørlandssenteret har 75 navn på lønningslisten, hvorav riktignok mange på deltid. I åpningstiden kan 20-30 mennesker være på jobb samtidig.

— Da inngår vel også ledelse som element i utdanningen?

— Klart det. Her skal tusen oppgaver utføres kontinuerlig. Ekte teamarbeid. Selv elsker jeg å jobbe med mennesker, og trekker også på det jeg lærte i UiA-studiet om hvordan grupper fungerer sammen. Jeg har for øvrig fått en del ansvar på personalsiden. Det dreier seg om alt fra jobbintervjuer til skiftplaner. I tillegg jobber jeg med slikt som innkjøp og budsjettering, beretter Ibrar Malik.

Organisere

— Vi er nøye på hvem vi plukker ut blant søkerne når vi har ledige jobber. Jeg har sett at ungdommer som driver med idrett, musikk eller annet ved siden av skolen, har lært seg å organisere livet sitt. Da får de gjerne tid til å jobbe også. Når det er sagt, er vi tydelige på hva vi forventer av dem - komme på jobb på tiden, være ekte til stede og yte god service - og vi oppfordrer dem til å være klare i sine forventninger overfor oss. Ofte er det jo snakk om et ungt menneskes første møte med arbeidslivet, fastslår Øye.

Han kan ellers opplyse at restaurantene hans er godkjente lærlingplasser innen salgs- og servicefaget.

— Men vi får ikke lærlinger, på tross av klagerop om mangel på lærlingplasser. Det er ikke lenge siden vi vurderte 30 kandidater til en lærlingplass. De fire vi anså som best kvalifiserte, ble innkalt til intervju. Ingen av dem stilte.

- Stor og voksende sektor

— Servicesektoren er stor og voksende. Det er også en sektor det er enkelt å starte egen virksomhet i, men risikoen er høy og mange går overende, sier viseadministrerende direktør i NHO Service, Anne Jensen.

Et stort problem er useriøse og ufaglærte, ofte "svarte" aktører.

— Løsningen ligger i godkjenningsordninger innen de forskjellige bransjene, som igjen forutsetter både kompetanse- og andre krav som må oppfylles. Vi har begynt med renholdsbransjen, nå arbeider vi med bemanningsbransjen. Etter hvert som slike tiltak begynner å virke, blir konsekvensen at den som ikke kan faget sitt, forsvinner, fastslår Jensen.

Hun legger ikke skjul på hvilke bransjer der det er flest useriøse konkurrenter::

— Frisører, bilvask, renhold, uteliv samt bygg og anlegg, i følge skattemyndighetene.