Overgangen fra Solberg- til Støre-regjeringen vil kunne merkes i skatte- og avgiftspolitikken allerede fra nyttår. Da kommer noen av de første endringene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med støtte fra SV, vil innføre.
Formuesskatten: Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 1,5 millioner kroner til 1,7 millioner kroner. Det betyr at flere med lav formue slipper å betale formuesskatt. Samtidig øker regjeringen formuesskatten fra 0,85 prosent til 0,95 prosent, så de som har en formue på over 1,7 millioner kroner må betale mer.
Trinnskatten: Regjeringen reduserer innslagspunktet for de øvre trinnene og skrur opp skattesatsene. Inntekter over 643.000 kroner blir skattet høyere enn tidligere. Regjeringen innfører også et femte trinn, som har et innslagspunkt på 2.000.000 kroner, og en sats på 17,4 prosent.
Frikort: Frikortgrensen øker fra 60.000 kroner til 65.000 kroner neste år.
Fagforeningskontingent: Regjeringen øker fradragene for fagforeningskontingent fra 3.850 kroner til 5.800 kroner. I Hurdalsplattformen har Arbeiderpartiet og Senterpartiet sagt at de vil doble fradraget fra dagens nivå. Det vil si at fradraget skal opp til 7.700 kroner.
Fradrag på gaver: Tidligere har du kunne fått fradrag for gaver til frivillige organisasjoner på 50.000 kroner, men dette blir nå redusert til 25.000 kroner.
Gevinst og tap på aksjer: Fra nyttår vil oppjusteringsfaktoren for aksjer bli økt fra 1,44 til 1,6. Det betyr at skatten du må betale for utbytter og realiserte gevinster på aksjer vil øke, mens fradragene du kan kreve for tap på aksjer også vil øke.
IPS: Regjeringen endrer det maksimale beløpet du kan spare i individuell sparing til pensjon (IPS) fra 40.000 kroner til 15.000 kroner.
Aksjesparing i selskap: Solberg-regjeringen ville stimulere til at flere ansatte kunne kjøpe aksjer i selskapet de var ansatt i. Derfor økte de flere ganger den skattefrie fordelen ansatte hadde ved kjøp av aksjer til underkurs. Støre-regjeringen avvikler ordningen, med bakgrunn i at ordningen hovedsakelig kommer personer med høy inntekt til gode, og at de mener avviklingen vil ha en fordelende effekt.
CO₂-avgift: Avgiftene på utslipp av klimagasser vil øke. For bensin vil CO₂-avgiften øke med 28 prosent, fra 1,37 kroner til 1,78 kroner per liter.
Tobakk: Regjeringen øker tobakksavgiftene med 5 prosent.
Tax-free-kvoten: Regjeringen har endret tax-free-kvoten, slik at det ikke lenger er mulig å bytte ut tobakkskvoten med alkohol.
Per-Ole Hegdahl, advokat og rådgiver i Skattebetalerforeningen, trekker frem den økte skatten på aksjeutbytter og gevinster, formuesskatten og økt inntekt på skatt for de med høye inntekter, som de tre endringene de mener vil slå kraftigst ut.
– Regjeringsskiftet medfører ikke dramatiske endringer av skattereglene eller av satsene. Men det er en klar endring i retningen, det er ingen tvil om det. De som er velstående må belage seg på å betale mer i skatt, sier Hegdahl.
Dette er det første budsjettet Støre-regjeringen har hatt noe råderett over, men det er fremdeles bare en endring av Erna Solbergs siste statsbudsjett.
Det første statsbudsjettet statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har full kontroll over, kommer neste år.
– Jeg forventer at regjeringen vil fortsette i samme retning også fremover. De har hatt kort tid på seg denne gangen, og vil nok være forsiktig med store endringer så tidlig. Når de får et helt år på seg vil vi nok se at budsjettene forsterkes i samme retningen, sier Hegdahl.