Torsdag la energi- og miljøkomiteen på Stortinget frem sin innstilling etter å ha behandlet regjeringens tilleggsmelding om energi.
Stortinget gjør flere endringer i meldingen, blant annet knyttet til utdeling av lisenser for havvind og hvordan havvind skal finansieres.
– Mest av alt er jeg fornøyd med at vi har fått et såpass bredt flertall om rundt 60 forslag. Vi får nå en energipolitikk som står seg, sier leder Marianne Sivertsen Næss (Ap) i energi- og miljøkomiteen, som også har vært saksordfører for behandlingen av meldingen i Stortinget.
Regjeringens foretrukne forhandlingspartner SV trekker særlig frem at de har blitt enig med regjeringspartiene om å utrede et statlig strømselskap som skal samordne folks strømkjøp, og utrede et toprissystem på strøm.
– Vi vil sikre at folk får strøm for en rimelig penge fremover. Det kan vi gjøre gjennom å opprette et statlig organ som kjøper inn store mengder kraft og selger det videre til selskaper og husholdninger. Det er viktig å gjøre noe med de skyhøye strømprisene, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) til E24.
Utredningen skal gjøres i forbindelse med regjeringens gjennomgang av vinterens prissjokk og risikoen for at det kan skje igjen. Denne ble varslet samtidig som regjeringen nedsatte energikommisjonen tidligere i år.
– Vil ha mer kunnskap
Næss er åpen for å se på toprissystem og statlig strømselskap, selv om dette i utgangspunktet ikke er Arbeiderpartiets politikk.
– Det er ikke vi som har løftet dette inn i debatten. Nå skal vi ha en gjennomgang av strømsituasjonen og de mange kompliserte avtalene i strømmarkedet, og vi jobber med å sikre langsiktige fastprisavtaler for folk, sier Næss til E24.
– Men jeg syns det er bra vi får vurdert alle forslag som er løftet i debatten. Noen av dem kan virke veldig bra ved første øyekast, men jeg er litt skeptisk til quick fix-løsninger og vil ha mer kunnskap, legger hun til.
Da regjeringen la frem tilleggsmeldingen om energi i april, åpnet den blant annet for at NVE kunne begynne å behandle søknader om vindkraft igjen for første gang siden 2019. Dette ligger fortsatt fast, noe SV er misfornøyd med. De hadde ønsket å vente fordi det kommer et nytt konsesjonssystem i 2023 eller 2024.
– Det er noe vi syns er beklagelig, at man ikke venter til man har fått dette inn i plan- og bygningsloven. Vi mener også at man må vente med å behandle nye konsesjoner i samiske områder til konsekvensene av Fosen-dommen er klart. Det ble dessverre ikke flertall for det, sier Haltbrekken.
Stortinget endrer på forslaget
Dette er noen av endringene Stortinget gjør i regjeringens forslag:
Det skal vurderes en egen ordning med et statlig strømselskap, som skal kjøpe inn store mengder strøm fra kraftprodusentene og selge den til næringsliv og husholdninger
Det skal vurderes et toprissystem for strøm, hvor du betaler en lav pris for basisforbruket på en gitt mengde kilowattimer, og en høyere pris når du overstiger dette nivået
Det skal vurderes en strengere prioritering av hvem som skal få bruke kraften, og en prioritering av hvem som skal få knytte seg til strømnettet
Regjeringen pålegges å gjennomgå reguleringer som kan bremse solenergi i husholdninger og næringsliv
Regjeringen skal vurdere aktuelle virkemidler for å bidra til å realisere potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygg.
Det skal være jevnlige utdelinger av nye arealer til havvind, og miljøundersøkelsene skal startes straks
Regjeringen skal komme med forslag til ulike finansieringsordninger for havvind
Stortinget ber regjeringen utrede støtteordninger og virkemidler som kan utløse flytende havvind, deriblant differansekontrakter (en type statsstøtte)
Høyres energipolitiske talsmann Nikolai Astrup mener Stortinget har skjerpet Støre-regjeringens opprinnelige forslag.
– Dette er en klar marsjorde til regjeringen når det gjelder havvind, batteri, hydrogen, solenergi og energieffektivisering. Det er jeg veldig fornøyd med. Regjeringspartiene har flyttet seg langt fra det som var utgangspunktet i deres opprinnelige forslag, sier Astrup i en kommentar.
Ønsker strengere prioritering
SV er også fornøyd med at Stortinget ber regjeringen vurdere om NVE gjennom forskrifter skal prioritere hva norsk kraft skal brukes til.
Det ikke blir bygget ut nok kraft til alle gode formål, og SV mener at Norge bør si nei til noen typer strømforbrukere og ja til andre.
– I dag er det førstemann til mølla som gjelder. Alle partiene er med på dette. Fremover må vi i mye større grad prioritere hva vi skal bruke vår fornybare kraft på. Satt på spissen, om vi skal bruke det på bitcoin og nesten ingen arbeidsplasser, eller på batteriproduksjon med kutt i klimautslipp og mange arbeidsplasser, sier Haltbrekken.
– Men er det klokt å styre politisk hvem som kan få strøm, at for eksempel noen datasentre skal få nei og batterifabrikker skal få ja?
– Det er smart å gjøre det på den måten. Det vil være konkurranse om kraften fremover, og nå er det ikke noe som helst styring med dette, sier Haltbrekken.
Skal gjennomgå situasjonen
Energipolitisk talsperson Ole André Myhrvold (Sp) er opptatt av nasjonal selvråderett over kraften.
– I vinter har vi hatt skyhøye kraftpriser, og situasjonen har blitt ytterligere forverret av Russlands militære invasjon av Ukraina. Dette understreker hvor viktig det er å føre en energipolitikk for nasjonal selvråderett som bidrar til arbeid og industrivekst i hele landet, og trygghet og forutsigbarhet i urolige tider, sier Myhrvold i en kommentar.
Han peker på at regjeringen viderefører strømstøtteordningene som en kortsiktig løsning, og at den skal gjennomgå hele kraftsituasjonen og energifeltet for å sikre langsiktig bærekraft i systemet.
– Regjeringens videre arbeid skal bidra til å sikre norske interesser: varig lave priser og rikelig med ny grønn kraft, sier Myhrvold.
