Lørdag skrev Aftenposten at Norge ligger i verdenstoppen og stadig klatrer når det gjelder å ha flest ultra-rike i forhold til innbyggertall.

Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at forskjellen mellom de aller rikeste i Norge og resten av befolkningen har økt når det gjelder formuefordeling.

I 2004 var 65,7 prosent av brutto finanskapital — bankinnskudd, andeler i fond, aksjer og andre verdipapirer - i hendene på de rikeste ti prosentene av Norges befolkning. I 2010 hadde det steget til 70 prosent.

— Fem prosentpoeng er relativt mye i løpet av en så kort periode. Disse tallene uttrykker en opphopning av formue på de aller rikeste, sier forskningsleder i SSB, Rolf Aaberge.

— Dessuten vet vi at finansformuen er svært ulikt fordelt blant de 10 prosent rikeste, noe som betyr atøkningen er enda større for den ene prosenten som er aller rikest.

Får mer av kaken

— Noe av økningen vi ser her, skyldes nok at endrede skatteregler har gjorten større del av denne formuen skattepliktig. En betydelig økningi aksjeverdier, som særlig har kommet dem med store aksjeformuer til gode, spiller nok også inn her, sier seniorrådgiver hos SSB, Mads Ivar Kirkeberg.

Mens Norge er blitt rikere og den totale verdiskapningen har økt, er godene forbeholdt dem som er rikest fra før.

- Kaken er blitt større. Men det er bare de rikeste som har fåtten større andel avkaken. Resten av befolkningen sitter igjen meden mindreandel enn tidligere, sier Aaberge

Ifølge økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo, Kalle Moene, er det ikke bare i Norge at formuen blir skjevere fordelt.

— Dette er en trend verden over. Årsaken er at de som har mye fra før, har lettere for å tjene seg rikere og satse mer. Det nye er at denne rikeste delen av befolkningen viser det frem mer enn før - nå skal man ha hytter og hus overalt, sier Moene.

Betaler mindre skatt

Moene mener skattesystemet i Norge favoriserer de aller rikeste.

— Det har lenge vært kjent at den største formuen er forbeholdt menn - og noen få av dem. Det har vært en omdreining av skattesystemet som har ført til at det nå gis mindre beskatning på formue. Det fører jo til større formue på dem som har mest fra før.

- Har dette noen konsekvenser for det norske samfunnet?

— Disse aller rikeste har mye innflytelse fordi de tar beslutninger om lokalisering av bedrifter og investeringer. Det man bør sørge for, er at de ikke får større politisk innflytelse enn det formuen skulle tilsi og bli mektigere enn den rollen de spiller, sier Moene.

Selv om formuen blir mer og mer skjevt fordelt, endret inntektsfordelingen seg lite fra 2009 til 2010. En økning i kapitalinntektene bidro likevel til at de som befinner seg i toppen av inntektsfordelingen, økte inntektene noe mer enn resten av befolkningen, ifølge SSB.

- De rikeste skatter mer

SVs finanspolitiske talsmann, Geir Ketil Hansen, sier at den sterke økningen i formue for de rikeste i SSBs statisitikk har sammenheng med at formuestatistikken er blitt riktigere.

— Ved å fjernerabatten på skatteverdien av aksjer og andre regler som ga de rikeste mulighettil å slippe formueskatt, gir tallene nå et mer reelt bilde av hvordanfinanskapitalen er fordelt enn i 2004.Tallene viser førstog fremst hvor viktig det har vært å få reell verdsetting av de rikestesformuer, skriver Hansen til Aftenposten i en e-post.