— Vi synes det er på tide med gjennomgang, og er fornøyd med at Arbeiderpartiet er klare på at også arbeidstakeres vern skal tas med i vurderingen, sier nestleder i Handel og Kontor, Peggy Hessen Følsvik, til Aftenposten.

Fagforbundet organiserer vel 65.000 ansatte i kontor-, service-, og butikknæringen.

Vurderer vraking

Mandag ble det kjent at Arbeiderpartiet vurderer å vrake den såkalte «Brustad-bua», 14 år etter at loven først trådte i kraft. Det skrev VG.

I Aps forslag til partiprogram, som offentliggjøres tirsdag, vil partiet revurdere åpningstidsbestemmelsene i varehandelen.

Resultatet kan bli at flere og større butikker får holde søndagsåpent.

«Brustad-bu»-reglene som trådte i kraft i 1999, som fikk navnet sitt etter daværende barne- og familieminister Sylvia Brustad, sier at butikker som ønsker å holde åpent på søndager ikke kan være større enn 100 kvadratmeter. Bensinstasjoner kan være opptil 150 kvadratmeter.

Flere og flere «Brustad-buer»

— Vi synes det er positivt at man nå ser for seg å se på hele problematikken med et helhetlig blikk og med nye øyne. Siden åpningstidsloven ble fjernet i 2003 har ansatte ved utsalgssteder vært uten vern mot natt- og helgearbeid, slik at andre som jobber skift stort sett har. Helligdagslovgivningen har satt begrensninger, og vi har sett en utvikling der regelverket i større og større grad blir utfordret, sier nestleder nestleder i HK, Peggy Hessen Følsvik, til Aftenposten.

— For det første har blitt flere og flere av de såkalt «Brustad-buene». Vi hadde en kartlegging i fjor høst, og da fant vi cirka 400 slike butikker. I tillegg er det ingen som har et klart ansvar for å følge opp bestemmelsene rundt søndagsåpne butikker. Det er ikke noe tilsyn når det gjelder arbeidsmiljøloven, så Arbeidstilsynet kan ikke gå inn og kontrollere at regelverket blir fulgt. De som kan gjøre det er politiet, de kan dra rundt og måle om en butikk er 100 kvadratmeter eller større, og det kan vi ikke forvente at politiet prioriterer, sier Følsvik.

Strekker på kvadratmeterne

Ifølge Handel og Kontor er det mange som omgår regelverket.

- De strekker på kvadratmeterne, butikkløsninger og finner ulike måter å utfordre regleverket på, hevder Følsvik, og fortsetter:

— Vi ser for eksempel at mange flytter store deler av varesortimentet ut når klimaet tillater det. Er butikken da på 100 kvadratmeter eller mer enn 100 kvadratmeter? Mange har en liten butikk i butikken som er på 100 kvadratmeter, og så går ansatte inn i hovedbutikken og henter varer. Er det tillatt? Det er mange kreative løsninger her, og vi tror det er mange som håndterer det på denne måten. Vi får tilbakemeldinger både fra våre medlemmer og fra bransjen selv at de ser på det som en utfordring, sier Følsvik.

Organisasjonen har imidlertid ikke noen tall på hvor mange de mener omgår regelverket på slike måter.

- Koster mer enn det smaker

Hovedorganisasjonen Virke er ikke kjent med at mange aktører skal omgå Brustadbu-lovgivningen, sier Harald Andersen, direktør for samfunnspolitikk.

- Vi er ikke kjent med slike eksempler og har ikke fått bekymringsmeldinger fra noen av våre medlemmer, sier Andersen til Aftenposten.

Organisasjonen representerer drøyt 16.500 virksomheter med over 210.000 ansatte i norsk næringsliv.

Men i likhet med Handel og Kontor ønsker også Virke en vurdering av åpningstidsbestemmelsene velkommen.

— Åpningstidene må alltid være gjenstand for vurderinger, sier Andersen.

- Men det er delte meninger blant deres medlemmer om søndagsåpne butikker?

- Ja, det er det. Noen ønsker seg en liberalisering og adgang til å holde søndagsåpent, mens andre ikke ønsker det, sier Andersen.

— Argumentene for de som ikke ønsker søndagsåpent, er at de ser at det koster mer enn det smaker, kostnadene ved å holde åpent er høyere enn gevinsten, de øker ikke omsetningen. Andre virksomheter ser at søndager er gode dager hvor det kan være viktig for dem å holde åpent. Det varierer litt fra bransje til bransje og fra virksomhet til virksomhet.

Les også: