Dubai-investorene Rolf Gunnar Hultin (73) og Terje Steinsland (70) ble tirsdag dømt til henholdsvis 4 år og seks måneders fengsel, og to år og tre måneders fengsel for grovt skattesvik.
I tillegg ble de dømt til å betale erstatning til staten på i alt 12,8 millioner kroner.
Påtalemyndigheten har ment det bevist at de forretningspartnerne har svindlet til seg 18,5 millioner kroner gjennom misbruk av den statlige støtteordningen Skattefunn.
Begge nektet straffskyld, med unntak av to forhold Hultin har erkjent.
Anker
Steinsland vil anke dommen. Det opplyser hans forsvarer, advokat Robert Dyrnes Hovland i Sørlandsadvokatene, til E24.
– Han er fornøyd med at tiltalen er halvert fra den opprinnelige tiltalen, men ønsker å anke for de deler han er blitt dømt for i tingretten, sier Dyrnes Hovland.
Hultin vil gjennomgå den omfattende dommen før han tar stilling til hvorvidt den skal ankes til lagmannsretten, ifølge hans advokater.
– Vår klient er glad for at han er blitt trodd på flere punkter av tingretten, men det er fortsatt alvorlige poster han er domfelt for som han er sterkt uenig i, forteller hans forsvarer, advokat Kristian Gjendemsjø i Elden Advokatfirma.
– Grundig
Hultin og Steinsland ble dømt for grovt skattesvik av henholdsvis 17,3 og 4,2 millioner kroner.
Ifølge tiltalen opprettet forretningspartnerne 12 ulike selskaper og opplyste uriktig til Skatteetaten at selskapene hadde hatt forsknings- og utviklingskostnader som kvalifiserte til utbetalinger over skattefunn-ordningen.
– Dommen fremstår som grundig, og retten legger i all hovedsak til grunn påtalemyndighetens argumentasjon. Økokrim er fornøyd med at det gis strenge straffer for omfattende skattesvik, ikke minst når skattesviket, som her, er rettet mot en tillitsbasert ordning, sier statsadvokat Elisabeth Frankrig.
Hultin og Steinsland ble idømt erstatning til staten på henholdsvis 8,8 og 0,4 millioner kroner, i tillegg til rundt 3,5 millioner kroner i fellesskap. Dermed må de samlet ut med 12,8 millioner kroner ved en rettskraftig dom.
Innkreving som normalt
Skulle forretningspartnerne ikke kunne gjøre opp for seg vil staten gå etter investorenes eiendeler, både i Norge og i utlandet.
Det bekrefter førstestatsadvokat Petter Nordeng i Økokrim overfor E24.
– Det er innkreving på vanlig måte, hvis dommen blir stående, med innkrevingssentralen og det hele, med de utfordringer det er i et land som Emiratene, selvfølgelig, sier han.
Ved en eventuell rettskraftig dom venter en faktura tilsvarende erstatningskravet med 2–3 ukers betalingsfrist.
I dommen fra Agder tingrett heter det at formuen som Hultin og Steinsland har opparbeidet seg «vil i stor grad måtte gå til å dekke de erstatningskravene som de er idømt».
Dubai-formue
Forretningspartnernes betalingsevne varierer.
Steinsland hadde i 2021 en formue på rundt 2,6 millioner kroner, og har de siste årene hatt en skattbar inntekt på 130–150 000 kroner i Norge, ifølge ligningstall.
Under rettssaken i Agder tingrett opplyste han at han var pensjonist, med en månedlig inntekt på 37 500 kroner, og en formue på rundt fem millioner kroner.
Hultin har i årevis hatt null i formue og en inntekt under 220 000 kroner, ifølge norske skattelister.
Under rettssaken i Agder tingrett opplyste han at han var pensjonist, med en månedlig inntekt på rundt 180 000 kroner, og en formue på 10–12 millioner kroner, ifølge dommen.
– Jeg regner med at Økokrim vil gå etter meg og de verdiene jeg har i Dubai. Jeg sitter her uten å kunne gjøre noe som helst, sa Hultin da han vitnet i den sivile erstatningssaken mot hans kone, datter og svigersønn i fjor høst.
Flere eiendommer
Som E24 avslørte tidligere i år, var Hultin og Steinsland til sammen registrert som eiere av henholdsvis åtte leiligheter og et butikklokale, og tre leiligheter i en lekkasje av eiendomsdata fra Dubai per 2019/2020.
Eiendommene har en anslått verdi på over 20 millioner kroner. De var ikke et tema under rettssaken mot ham.
Da han vitnet i den sivile saken anslo Hultin verdien på eiendommene til rundt 10 millioner kroner, inklusiv en villa som ikke inngår i E24s oversikt.
Bakgrunnen for den lave verdivurdering var kraftig fall i leieprisene under pandemien, ifølge investoren. Det siste året har imidlertid eiendomsprisene i emiratet steget kraftig.
Norge har ikke utleverings- eller inndragnings avtale med De forente arabiske emirater (Emiratene), som Dubai er en del av.
Det til tross for at dette lenge har vært etterlyst av politi- og skattemyndigheter samt ledende politikere.
E24 avslørte i fjor at et utkast til avtale har ligget ubesvart i halvannet år etter å ha versert i ulike versjoner siden 2015.
– Masse penger
Under rettssaken mot ham sa Hultin at han bestilte Dubai-eiendommene i 2004, og overtok dem i januar 2008. De ble kjøpt kontant for rundt åtte millioner kroner.
Han sa også at han hadde en betydelig formue etter virksomhetssalg og store aksjegevinster. Det samme sa hans daværende forsvarer da Hultin først ble pågrepet i 2014.
– Jeg hadde kjøpt Lamborghini. Det var ikke snakk om jeg ikke hadde penger, jeg hadde masse penger, sa han.
Lamborghinien, en spesialutgave av modellen «Diablo», ble laget for å markere bilprodusentens 30-årsjubileum i 1993.
Tok bilen
Sportsbilen har vært i politiets varetekt siden ransakingen i 2014, og har en verdi på 6,9 millioner kroner, ifølge Hultins daværende forsvarer.
En tilsvarende bil fra 1994 ble i november 2021 omsatt for 406 000 dollar, ifølge auksjonstjenesten Bring a trailer.
Verdier som er sikret i etterforskningen vil kunne bli realisert, ifølge Økokrim.
– Noe er det der, som er tatt underveis. Det vil i så tilfelle ved en rettskraftig dom brukes til å dekke enten erstatningskrav eller inndragning, sier Nordeng.
Én faktura
Erstatningskrav etter en rettskraftig dom håndteres av Statens innkrevingssentral, og har 20 dagers (2-3 uker) betalingsfrist.
Ved misliglighold sendes varsel om tvangsinnkreving, med ytterligere 20 dager betalingsfrist. Deretter kan man starte tvangsinnkreving og ta utlegg i domfeltes eiendeler og formuesgoder, forklarer spesialetterforsker Jørn Jensen i Økokrims inndragningsenhet.
– Da kommer Statens innkrevingssentral i posisjon der man kan begjære tvangssalg av formuesgoder det er tatt pant i, sier Jensen til E24.
Han legger til at det også er mulig å realisere verdier som er beslaglagt eller sikret i løpet av etterforskning dersom det er samtykke. Domfelte har også på alle tidspunkt i saken mulighet til å stille frivillig sikkerhet for kravet.
– Ved midlertidig sikringer, som heftelser og arrest, konkurrerer man jo også med krav fra eventuelle andre kreditorer, sier Jensen.
I Norge er det Statens innkrevingssentral som er ansvarlig for å inndrive erstatning og inndragning som er idømt kriminelle.
E24 avdekket på tampen av fjoråret at milliardbeløp for kriminelle aldri blir inndratt.