Riksrevisjonen var knusende i sin dom over Regjeringens prestisjeprosjekt i en rapport som ble offentliggjort først én uke etter valget, selv om den var klar i juni, tre måneder tidligere. Riksrevisjonen mente Statoil hadde for stor kontroll over prosjektet og dessuten at avtalen mellom staten og Statoil ikke inneholdt incentiver som sikret at Statoil sikret den nødvendige utvikling og fremdrift av prosjektet.
— Avsporing
— Påstanden om det med incentiver er en avsporing, sa Helge Lund under stortingshøringen om Riksrevisjonens rapport mandag.
Til Aftenposten sier Lund at han «skjønner at problemstillingen rundt incentiver» blir reist.
-Handler om teknologiutvikling
— Men for oss handlet dette om teknologiutvikling. Vi sto foran en industriell utfordring som vi løste på helt tradisjonelt vis, og akkurat slik vi ville ha løst andre utfordringer.
- Så Riksrevisjonen tar feil når den peker på mangelen på incentiver?
— Vi ville ikke gjort dette noe annerledes med en annen avtale med staten. Jeg anerkjenner problemstillingen, men etter min vurdering er ikke dette en reell problemstilling.
Saksordfører Abid Raja (V) var førstemann til å spørre ut Lund:
- Hvis du var staten, ville du virkelig ha underskrevet på en sånn avtale?
— Det er ikke min jobb å spekulere. Det var et prosjekt hvor vi la inn store ressurser. Det var nødvendig å ha enstemmighet i beslutningene, det ga Statoil rettigheter, og det ga staten rettigheter.
Holder avtaler
Lund var helt uenig i
Bellona: - Borten Moe villedet Stortinget
tidligere i høringen om at det var unødvendig med et testanlegg.
— Det var en umoden teknologi. Jeg tror det er viktig å krabbe før man kan gå, sier han.
- Som en ekstremt oppegående aktør, når forstod dere at fullskala rensing ikke var mulig?
— Vi har ikke spekulert, men vi har hele tiden vurdert om kostnadene, sier Lund
-Svært lite hyggelig
Martin Kolberg (Ap) lurte på om det var riktig at Statoil ikke egentlig hadde hatt noen interesse i få Mongstad-prosjektet til å bli vellykket, slik enkelte har hevdet.
— Jeg tar veldig sterkt avstand fra at Statoil ikke har hatt interesse av Mongstad-prosjektet. En ting blir ikke mer sant jo flere ganger man gjentar en ting. Jeg har forsøkt å redegjøre for hvorfor dette er viktig for Statoil, industrielt sett, og forsøkt å understreke hvorfor vi har en offensiv tilnærming til dette i bransjen. Det er svært lite hyggelig å høre for de opp mot 100 medarbeiderne som har jobbet hver dag for å løse ekstremt vanskelige utfordringer. At man stiller spørsmål til Statoils integritet og vilje og evne til å gjøre dette. Det er betydelig vanskeligere å gjennomføre utvikling av teknologi enn det er å snakke om det i avisen. Man kan ikke vedta teknologi, sa Lund.
-Utnyttet kreftrisiko
Han avviste sterkt Hauges antydninger om at Statoil overdrev kreftfaren i den såkalte aminteknologien på Mongstad, for å stikke kjepper i hjulene for fullskalarensing.
Jeg synes det er vanskelig å høre på påstandene fra Hauge. Det ble stilt spørsmål ved kreftfare. Det måtte vi selvfølgelig gå inn i og finne ut av. Jeg tror dere vil forstå at vi som industrielt ansvarlig var nødt til å ta denne risikoen på alvor, sa Lund under høringen.
Det var i 2011 at Statoil varslet om at teknologien som skulle brukes til karbonfangst kunne være kreftfremkallende. Det førte til at regjeringen utsatte investeringsbeslutningen i tre år, til 2016. Hauge henviste, under høringen, til at Klima— og forurensningsdirektoratet mente at kreftfaren ikke var stor, men at Statoil likevel brukte den mulige kreftrisikoen for alt det var verdt for å komme seg ut av Mongstad-prosjektet.
Blankt avvist
Det avviste Lund kategorisk.
-Jeg tar veldig sterk avstand fra det. Ting blir ikke mer sant om man gjentar det. De avtaler Statoil inngår, holder vi. Det er svært lite hyggelig for mine medarbeidere å høre slikt.