Klimamålene Regjeringen, Venstre og Krf la frem onsdag, ble presentert som en slags EØS-avtale på klima. Norge slutter seg til EUs klimarammeverk og målet om å redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030. – Nå skal vi inngå en avtale med EU om hvor mye som skal kuttes i Norge. Den avtalen er det ikke mulig å kjøpe seg fri fra, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.
Ordningen innebærer imidlertid at Norge også i fremtiden vil kunne kjøpe seg fri fra kutt, men nå kun innen EU-systemet. Den halvdelen av norske klimagassutslipp som er knyttet til EUs kvotesystem, skal kuttes med 43 prosent. EU skal i løpet av 2016 bestemme hvor mye hvert land skal kutte i utslippene utenfor kvotesystemet, som transport og jordbrukssektoren. Her fordeles byrden etter hvor rike landene er.
Forsker ved Cicero, Anne Therese Gullberg, er ikke i tvil om at EU her vil stille tøffe krav til Norge.
— Det er grunn til å forvente at Norge kommer til å få krav om 40 prosent utslippskutt, sier hun. Men også en del av disse kuttene kan tas ved å kjøpe kvoter eller betale for klimatiltak i andre EU-land. Skei Grande er likevel ikke redd for at Norge skal kjøpe seg fri fra innenlandske utslippskutt.
— Det er selvsagt en teoretisk mulighet, men EUs kvotemarked er et lukket marked der kvotene kommer til å bli dyrere og dyrere fremover. Det er ingen som tror at man kan kjøpe seg fri fra den grønne omstillingen næringslivet må gjennom, sier hun.
SV, De grønne og deler av klimabevegelsen er han kritisk til at Regjeringen ikke satte konkrete krav til utslippskutt i Norge, mens Ap mener forslaget er godt.
– Oljeindustrien og annen industri kan med dette opplegget kjøpe kvoter og i teorien øke utslippene i Norge såframt de går ned i Europa. Det er en linje vi har markert i mange år og fått mye motstand for, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.