Julebodene langs Karl Johans gate i Oslo sentrum er mer preget av gaver, gløgg og god stemning enn av stupende oljepris og nedgang i oljebransjen.

Men Roy Aurstad (32) jobber som koordinator for olje— og gasskip og har oljeprisen i bakhodet.

— Hvis oljeprisen fortsetter å falle, vil det nok påvirke lommeboken min. Det vil påvirke økonomien i AS Norge, og slå hardest ut for dem som har minst. Foreløpig er det nok å gjøre hos oss i oljebransjen, så det er ikke noen krisestemning, men det kan bli det hvis oljeprisfallet fortsetter, sier han.

Bekymret i Rogaland

Fylkesdirektør Truls Nordahl i Nav Rogaland sitter midt i sentrum av Olje-Norge og blir truffet av de store kreftene i verdensøkonomien.

— Hvis oljeprisen holder seg lav lenge eller faller ytterligere, er det all grunn til å være bekymret, sier han.

Oljeprisen er Norges viktigste pris. Siden i sommer har den sunket fra 115 dollar pr. fat til rundt 73 dollar i går ettermiddag. Hvis prisen holder seg der lenge, vil det virke langt inn på lønnskontoen til mange.

Aftenposten skrev i går om alle kreftene som virker til å dempe effektene av et langvarig fall i oljeprisene. Men selv om støtputene er der, vil privatøkonomien bli påvirket hvis oljeprisen faller videre og blir værende lav.

LES OGSÅ:

Lavere lønn og mindre forbruk

Statistisk sentralbyrå (SSB) prøvde i sommer å tallfeste effektene av en lavere oljepris fem år inn i fremtiden.

SSB ser på en oljepris på 60 faste dollar pr. fat i stedet for 94 faste dollar pr. fat. Det er forutsatt at prisfallet kommer fordi det blir tilbudt for mye olje i markedet, ikke fordi det blir enda dårligere tider i verdensøkonomien.

Sammenlignet med en fremtid med 94 dollar pr. fat vil prisfallet virke slik om fem år:

Ledigheten blir 1 prosentenhet høyere. Det betyr 25-30.000 flere ledige. Reallønnen blir 3,6 prosent lavere. Med andre ord vil den årlige veksten bli rundt 0,7 prosentenheter lavere. For en gjennomsnittslønn betyr dette rundt 20.000 kroner mindre i kjøpekraft om fem år, regnet i dagens kroneverdi og regnet før skatt. Boligprisene blir 16–17 prosent lavere enn de ellers ville ha vært, og omtrent uendret i forhold til 2014. Renten blir omtrent 1 prosentenhet lavere. Det samlede private forbruket blir drøyt 6 prosent lavere. Dette er grovt regnet 40.000 kroner mindre pr. familie, regnet som fall fra et antatt årlig gjennomsnittsforbruk på rundt 650.000 kroner de neste fem årene.

pilmontasjetilkombo-LWLVOuwZd_.jpg

Mindre etterspørsel

SSB-forsker Torbjørn Eika sier den viktigste effekten kommer via etterspørselen fra oljevirksomheten og bruken av oljepenger på statsbudsjettet. Lavere pris betyr lavere oljeinvesteringer og mindre arbeid på land.

Oljeprisfallet setter i sving en rekke krefter som virker inn på privatøkonomien: Kronekursen svekker seg og renten blir satt ned.

— Etterspørselen i økonomien faller og ledigheten stiger. Det gjør at lønnsveksten blir lavere. Samtidig blir prisveksten høyere på grunn av svakere kronekurs og dyrere import. I sum betyr dette at veksten i kjøpekraften blir betydelig mindre enn den ellers ville blitt, sier Eika.

Lavere kjøpekraft betyr som regel også lavere private forbruket enn det ellers ville blitt.

SJEFSØKONOM:

Handling fra Norges Bank

Trøsten for lommeboken er at Norges Bank etter hvert trolig vil kutte renten. Det hjelper godt for dem som har lån. Likevel vil veksten i boligprisene ifølge disse beregningene dempe seg så mye at de blir omtrent uendret de neste fem årene.

— Lavere inntekter vil gi lavere etterspørsel etter boliger, og dermed lavere prisvekst, sier Eika.

Sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets ser Norges Banks kuttemuligheter som en viktig buffer mot lavere oljepris.

— Dessuten har husholdningene økt sparingen ganske mye de siste årene. Forbruket ville vært mer utsatt i 2006 da spareraten var null, enn i 2014 når den er på nesten 10 prosent, sier han.

Flere ledige

Mange vil miste jobben på grunn av lavere oljepriser, men mange vil også få seg ny jobb i næringer som får glede av bedre tider i utlandet og svakere kronekurs. Noen arbeidsinnvandrere vil reise hjem og færre vil komme.

I beregningen forutsetter SSB at politikerne etter et par år møter prisfallet med å øke skattene og kutte de offentlige utgiftene. Det gjør de for å tilpasse statsbudsjettet til lavere inntekter og mindre penger i Oljefondet. Eika sier dette er en usikker forutsetning.

— Det kan godt hende at et prisfall blir møtte med å bruke mer oljepenger i noen år, sier han.

Roy Aurstad på Karl Johan lar inntil videre førjuls-shoppingen være upåvirket av fallende kurver og noe usikkerhet i fremtiden.

— Jeg tenker ikke noe over det i øyeblikket, men hvis nedgangen fortsetter, kan det hende at det vil påvirke pengebruken min, sier han.

* Forutsetning for pilene: Oljeprisfall til 40 dollar pr. fat neste år og deretter 60 dollar pr. fat til 2020. Tallene viser SSBs anslåtte endring i 2020 i forhold til økonomien med flat oljepris 94 dollar pr. fat.

Ingeniørene: Mer dramatisk enn vi trodde

Ingeniørorganisasjonen NITO er svært bekymret for utviklingen i olje- og leverandørindustrien.

— Det har vært veldig tøffe tak i denne bransjen siden i vår, og vi ser stadig vekk at veldig mange ingeniører mister jobbene sine, sier informasjonssjef Jan Kjetil Johnsrud i NITO.

Han viser til at ledigheten blant ingeniører har økt med 36 prosent sammenlignet med november i fjor. Men dette er fra svært lave nivåer.

— Likevel ser vi av våre ledighetstall at ledigheten blant ingeniører generelt fortsatt er lav. Undersøkelser viser at det fortsatt er stort behov for ingeniører, blant annet i stat og kommune. Vi håper at arbeidsmarkedet klarer å fange opp dem som mister jobben. Men det er vanskelig å vite, for den siste tidens nedbemanninger har ennå ikke slått ut i statistikkene, sier Johnsrud.

Ikke synlige tall ennå

Kilder Aftenposten har snakket med i bransjen mener det er naturlig at de siste månedenes oppsigelser ennå ikke har begynt å slå ut i ledighetstallene. De viser til at mange av stillingene som kuttes er konsulentstillinger.

Dessuten har mange fått avtalt sluttdato noen måneder frem i tid, og mange har sluttpakker med et halvt til ett års etterlønn, som gjør at de først dukker opp i Navs registre ut mot våren – hvis de ikke har fått seg ny jobb.

Også administrerende direktør Preben Strøm i næringsklyngen Subsea Valley i Asker sier flere av medlemsbedriftene i området har varslet nedbemanning i høst, og at flere bedrifter snart kan måtte gjøre det samme, dersom nedgangen i oljepris og oljeinvesteringer fortsetter.

— Etter Opec-beslutningen om ikke å kutte produksjonen, ser det nå mye mer dramatisk ut en vi trodde bare for kort tid siden, sier han.

LES OGSÅ:

Nordmenn er spent på fremtiden

1. Frykter du lommeboken skal påvirkes av fallende oljepris og nedgangen for oljebransjen? 2. Påvirker det hvordan du bruker pengene dine nå?

Åse Iren Suhr (26): 1. Jeg går på skole, og tenker ikke så mye på økonomi ennå. Men vi har allerede vært gjennom en finanskrise, så det skal sikkert ikke så mye til nå før folk begynner å merke det. Jeg er fra Finnmark, og der er Snøhvit den store arbeidsplassen. Hvis arbeidsplasser begynner å forsvinne der, vil det ikke lenger være så attraktivt å bo i Finnmark.2. Nei, jeg er allerede ferdig med julegavene. Det er greit å være tidlig ute når man ikke har så godt økonomi. Når man er student og tobarnsmor må man være smart, så jeg handlet mange av julegavene allerede under januarsalget.

Ingunn Ragnarsdottir (20): 1. Det har jeg ikke tenkt noe på, må jeg innrømme. Men jeg er islandsk, så jeg burde kanskje gjort det? Jeg studerer sykepleie, og det er jo en ganske trygg bransje.

2. Jeg handler nok mindre til jul i år enn det jeg gjorde i fjor. Det er fordi det er første året jeg er student, og har mindre penger.

Siss Smørholm: (vil ikke oppgi alder) 1. Jeg har fått det med meg på nyhetene, men jeg har ikke tenkt noe særlig over det, nei. Økonomien går opp og ned, gjør den ikke det, da?

2. Jeg er arbeidssøkende og tar kurs, så i år kjøpte jeg alle julegavene på nett fra utlandet fordi det er billigere. Jeg søker jobber i sikkerhetsbransjen, og der kommer det nok til å være nok å gjøre fremover også.

sigurd.bjornestad@aftenposten.no

stine.barstad@aftenposten.no

LES MER: