Billigere strøm har spart kraftkundene for milliarder av kroner.
Norges vassdrags— og energidirektorat (NVE) anslår at en typisk husholdningskunde i Sør-Norge har spart rundt 1200 kroner på strømregningen hittil i år, regnet inklusive moms og sammenlignet med i fjor. Anslaget gjelder kunder med kraftkontrakter knyttet til prisen på den nordiske kraftbørsen.
Besparelsen varierer en god del mellom prisområdene i kraftmarkedet. I Midt-Norge har børskundene hittil i år spart rundt 700 kroner, mens i Nord-Norge er besparelsen for en typisk kunde bare 550 kroner, anslår NVE. Forskjellene mellom regioner skyldes flaskehalser i kraftnettet, slik at kraften ikke flyter fritt og utjevner prisforskjeller.
På den nordiske kraftbørsen Nordpool harbørsprisen i Oslo og resten av Sør-Norge i årets syv første måneder vært rundt 30 prosent lavere enn i fjor. Børsprisen i rundt Oslo var i gjennomsnitt 30 øre pr. kilowatt-time (kWh) de første syv månedene i fjor. I år har gjennomsnittet vært drøyt 21 øre/kWh. Dette er den rene kraftprisen eksklusive moms, andre avgifter og nettleie.
Mye snø
Med stabil underliggende etterspørsel er det været som i stor grad bestemmer prisene
— Det var godt med snø i fjellet i vinter, og vi hadde ingen strenge kuldeperioder. Dessuten smeltet snøen som normalti år. I fjor fikk vi en uvanlig kuldeperiode i april, slik at forbruket økte. I tillegg ble snøsmeltingen forsinket og dermed ble kraftprisene relativt høye, sier rådgiver Martin Andreas Vik i NVE.
I tillegg kom tekniske forhold strømkundene i Sør-Norge til gode.
— Vedlikehold av kraftkabler over Oslofjorden begrenset mulighetene for eksport. Det stengte inne noe av kraften og dempet kraftprisene i Sør- Norge, sier Vik.
Utenfor børsen
Men ikke alle har kontrakter som følger børsprisene. Rundt 40 prosent av husholdningenes forbruk er knyttet til andre kontraktstyper. Det er i all hovedsak kontrakter der kraftprisen bare følger hovedtrekkene i børsprisen og da med et tidsetterslep. For slike kontrakter anslår NVE besparelsen hittil i år til drøyt 700 kroner med et typisk forbruk.
Ved å ta hensyn til de regionale prisforskjellene og innslaget av forskjellige typer kontrakter kan besparelsen for alle husholdningene anslås til drøyt 2 milliarder kroner hittil i år, gitt et årsforbruk på 20.000 kilowatt-timer (kWh) og inklusive momsen.
I gjennomsnitt for alle husholdninger er besparelsen hittil i år drøyt 900 kroner.
Lettelser fra himmelen
Lavere kraftpris gir mer penger i lommen til å bruke på andre ting.
Det fungerer på samme måte som skattelettelsene fra finansminister Siv Jensen. I år har hun gitt lettelser som varierer mye etter inntekt, men som er anslått til 1200 kroner i gjennomsnitt pr. skatteyter.
For de mange blant folk flest som tjener opp til 450.000 kroner er skattelettelsen i gjennomsnitt 100–600 kroner på de ulike inntektsnivåene. Selv med to inntekter i en husholdning og to skattelettelser, kan dermed lav strømpris kutte strømregningen mer enn skattelettelsene når året er over.
Produsenter og kommuenkasser taper
Det som er sparte penger på strømregningen for folk flest, er reduserte inntekter for kraftprodusentene, selv om noen nok har sikret seg mot de kortsiktige virkningene av lavere priser.
Husholdningene står for grovt regnet én tredjedel av forbruket. Kraftintensiv industri og offentlig sektor/resten av næringslivet står også for omtrent en tredjedel hver.
Kraftindustrien har i stor grad kontrakter med faste, langvarige priser. Men på leveringene til resten av næringslivet og offentlig sektor vil de lavere markedsprisene slå inn på ulike tidspunkter, og bety reduserte inntekter i tillegg til inntektsbortfallet fra husholdningene.
På den annen side har produksjonen økt med 6,7 prosent hittil i år, og oppveier dermed en del av prisfallet
— Lavere priser gir lavere inntjening. Så langt ser det ut til at 2014 blir svakere enn i fjor, sier adm. direktør Oluf Ulseth i næringsorganisasjonenEnergi Norge.
Han sier styret, eierne og administrasjonen i nesten alle kraftprodusentene nå diskuterer utbyttenivåene.
— Vi er på vei inn i en ny virkelighet med lavere overskudd, sier han.
Prisene i 2014 peker fremover mot årene som kommer.
— Fremtidsprisene forteller om et forventet kraftoverskudd i Norge og Norden med press nedover på prisene, sier Ulseth
Nesten alle produsentene er eid av kommuner, fylkeskommuner og staten. Lavere overskudd betyr mindre utbytte til kommunekassene og dermed mindre penger til gode formål. I kommunenes interesseorganisasjon KS er de bekymret.
— Dette er viktig for mange kommuner og fylkeskommuner, og vil merkes betydelig. Vi har allerede sett meldinger om lavere utbytte for 2014, sier direktør for interessepolitikk i KS Helge Eide.
Kraftprodusenten BKK er eid av Bergen kommune og andre kommuner i regionen. Styret har i et brev til eierne varslet at utbyttet vil ligge rundt 400 millioner kroner de neste fem årene, mens det var 800 millioner kroner i 2013-regnskapet.