Akkurat i dag er det en god dag for finansministere i mange land – og for noen statsledere.

I Washington samles finansministere fra alle verdensdeler til et stort møte i Det internasjonale pengefondet, IMF.

IMF sier klarere enn tidligere at verdensøkonomien omsider har fått fotfeste etter finanskrisen – som senere utløste eurokrisen. Asia har lenge vokst bra, og nå er det god fart i amerikansk økonomi også.

Også i Europa kan man se noen knopper på trærne, men her trenges det gjødsel: Den europeiske sentralbanken bør ifølge IMF trykke penger, slik som den amerikanske sentralbanken har gjort i flere år nå.

I dag er også Tysklands forbundskansler, Angela Merkel på reisefot. Hun er i Athen for å feire sammen den greske statsministeren, Antonios Samaras. Begge kommer temmelig sikkert, hver på sin måte, til å hevde at nå er eurokrisen virkelig over.

I går morges eksploderte en bombe utenfor den greske sentralbanken. Men hverken bombeeksplosjonen eller generalstreiken dagen før så ut til å skremme verdens investorer. For noen timer etter på bombeeksplosjonen solgte den greske stat statsobligasjoner for mange milliarder euro til banker og investorer fra mange land.

Gresk runddans

Eurokrisen startet i Hellas, og mange har ment at den også vil slutte der, den dagen grekerne omsider får orden på sin økonomi. Temmelig nøyaktig fire år har gått siden EU-landene og IMF innvilget Hellas kriselån slik at staten kunne fortsette å betale lønninger og pensjoner – og renter og avdrag på gjeld til banker og forsikringsselskap i Nord-Europa.

De utenlandske bankene var nemlig skrekkslagne og forlangte blodrente hvis de skulle låne grekerne så mye som en euro til.

Nå er verden tilsynelatende snudd på hodet.

Derfor kommer Merkel og Samaras i dag til å fortelle oss at både Hellas og eurosonen har lagt de største problemene bak seg.

De vil også peke på at nedturen er over i den "virkelige" økonomien. Selv i Hellas har både industriproduksjonen og sysselsettingen i Hellas økt flere måneder på rad.

Men så er det ikke så enkelt like vel. Depresjonen i landet er fortsatt så dyp og arbeidsledigheten så stor at den kan måle seg med situasjonen i Europa på 1930-tallet. Forklaringen på at grekerne igjen får låne penger ligger langt på vei utenfor Hellas og også utenfor EU.

Samme årsak

Faktisk er det en nær forbindelse mellom oppgangen i andre deler av verden og gårsdagens vellykkede salg av statsobligasjoner i Athen: Etter flere år med pengetrykking i USA, Storbritannia og siden i fjor også i Japan, oversvømmes verden av billige penger.

– Enhver, enten det er en privatperson, selskap eller land, som ikke utnytter muligheten til å reise kapital eller refinansiere gjeld til historisk lave renter, går glipp av en mulighet som kanskje aldri kommer igjen. Hellas vil ikke se ut som en idiot, skrev en kommentator i går.

Men hvorfor vil noen låne ut til Hellas når landet nå har langt høyere gjeld enn da landet ble stengt ut fra internasjonale lånemarkeder for fire år siden?

James Mackintosh, som skriver for den britiske avisen Financial Times, har formulert det slik:

– Hellas er fundamentalt sett konkurs ("bust"). (...) Men pengene skal ikke betales tilbake på mange år. Investorene vedder på at eurosonen vil støtte Hellas".

Med en slik pengerikelighet som verden nå opplever, blir renten på sikre plasseringer så nær null at det blir fristende, ja nødvendig, å ta sjanser for å tjene penger. Det ligner faktisk hva som skjedde da grunnlaget for både finanskrisen og eurokrisen ble lagt fra 2001 og utover. Plutselig blir det en kø av investorer som vil låne Hellas – og andre land i Sør-Europa – penger til bare litt høyere rente enn hva tryggere låntagere betaler.

Det er gammelt nytt at Hellas aldri kommer til å greie å betale tilbake gjelden sin. Men problemet stikker dypere. DNBs sjeføkonom, Øystein Dørum, skrev i Dagens Næringsliv i går at flere rike land har gjeldsnivåer som kan komme ut av kontroll slik at "konkurs" blir eneste vei ut.

Kan gjeld med gjeld fordrives?

Verden står overfor et dilemma, som gjør at IMF vrir hodet sitt.

USA, som raskest og sterkest stimulerte sin økonomi etter finanskrisen, har gjort det bedre enn de aller fleste vestlige land. Og IMF mener, som nevnt, at den europeiske sentralbanken bør følge i amerikanernes spor.

Men samtidig har IMF de siste dagene erkjent at billige penger kan være livsfarlig på lengre sikt, omtrent som vanedannende narkotika.

Pengetrykkingen og den ekstreme lavrentepolitikken de siste fem årene har ført til at både personer, bedrifter og land har fortsatt å øke sin gjeld til nye høyder. På en annen side er dette nettopp denne villigheten til å øke gjelden for å finansiere økt forbruk, som har holder fart i økonomien.

IMF innrømmer nå at når så mange har så høy gjeld, finnes det kanskje ikke noen måte å komme tilbake til en "normal" pengepolitikk med "normale" renter uten å utløse ny uro i de finansielle markedene.

For å si det som det er: Verden beveger seg sakte mot en ny gjeldskrise som kanskje kan bli like farlig som finanskrisen.