«Vi er den selvstendige og uavhengige dagligvarekjeden i Norge som aldri blir nevnt». Slik starter Per Eivind Vik og fetteren Geir Inge Vik høringssvaret til regjeringens siste dagligvareforslag.
Sørlendingene er gründere og eiere av det drøyt ti år gamle konseptet. I dag finnes 62 Snarkjøp-butikker rundt om i landet.
Dagligvareutfordrerne støtter regjeringens forslag om «forbud mot konkurranseskadelige forskjeller i innkjøpsbetingelser». Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) mener grepet vil gjøre det lettere for små aktører å konkurrere med de store.
– Vi har blitt litt frustrert over at politikerne stadig tar dette opp, men så skjer det ikke noe. De må tørre å prøve, sier Per Eivind Vik.
Ikke konkurransedyktig på pris
Han forteller at de flere ganger har fått høre, når de er på jakt etter nye kjøpmenn å verve til sin kjede, at de store aktørene har 10–20 prosent bedre innkjøpsbetingelser enn dem.
Siden en kjøpmann blir mindre konkurransedyktig på pris ved å slutte seg til Snarkjøp Gruppen, kan det gjøre overtalelsen vanskeligere.
– Vi kan slå dem på mye annet, men pris er dessverre ofte det avgjørende punktet til syvende og sist.
– Mener du det er galt at Norgesgruppen får bedre betingelser enn dere?
– Nei, vi forstår at vi ikke er større enn vi er. Vi har ingen forventning om å få like innkjøpsbetingelser som Norgesgruppen. Men når man nå har et forslag på bordet, så er det noe vi ser positivt på. Vi tror det kan bidra til å få inn flere aktører. Og hvis det ikke fungerer, er det jo ikke verre enn å sette giret i revers.
Å handle inn til egen butikk over disk
Snarkjøp Gruppen er en kjede med små nærbutikker, de fleste på mindre tettsteder. Alle butikkene eies av selvstendige kjøpmenn. I tillegg til profileringen, får kjøpmennene tilgang til kjedens innkjøpsavtale med Asko.
Vik kjenner kun til egne betingelser, men kan ikke annet enn å bite seg merke i prisene når han handler hos Kiwi, Rema eller Extra.
– En liter lettmelk koster 10 prosent mer å kjøpe inn til en Snarkjøp-butikk enn hos en konkurrerende nabobutikk fra de store aktørene.
– Hender det at kjøpmenn i Snarkjøp Gruppen kjøper over disk hos en konkurrent for å ha i egen butikk?
– Jaja, det er klart. Man ønsker jo å kjøpe hvor det er billigst.
– Er det vanlig?
– Nei, men det kan skje når det er veldig prisjag og unormalt lave priser, rundt påske og jul for eksempel. Da handler kanskje en kjøpmann inn to-tre ribber for å kunne ha noe.
Hva gjør det med matprisene at noen få aktører eier så mye? Hør sesongpremieren på Dypdykk fra Aftenposten:
– Frykter konsekvensene
Som alle andre kjeder forhandler Snarkjøp Gruppen med leverandører for å få best mulig betingelser. En vanlig «byttehandel» er å avtale et visst antall kampanjer i løpet av et år, det gir leverandøren profilering og en salgsboost, mot at man får lavere innkjøpspris.
Vik-fetterne skriver i høringssvaret til Vestre at de opplever at leverandørene gjerne kan og ønsker å gi dem mer, men at de ikke tør å tilby «for gode» betingelser.
– Vi opplever det som en fryktkultur. At leverandørene frykter konsekvensene fra de store dersom de gjør lille oss mer konkurransedyktige, i form av bedre betingelser. Selv om de heier på oss som utfordrere.
Dagligvaretilsynet har i to omganger undersøkt forhandlingsklimaet i bransjen. Råder det en fryktkultur?
– Frykten som rapporteres skyldes i all hovedsak markedsmakt. Det kan være ille nok det, å frykte for å bli kastet ut av hyllene, men det skyldes som oftest ikke noe ulovlig. Det er en naturlig konsekvens av å ha konkurranse, sier direktør Tor Erik Engebretsen.
At leverandører skulle frykte å gi en liten utfordrer «for gode» betingelser til kampanjer, synes han høres rart ut.
– Avtalene er jo strengt konfidensielle, så jeg synes ikke det henger helt på greip. Men jeg har ikke konkrete kunnskaper til saken.
– Tar det som det kommer
Snarkjøp Gruppens butikker er i stor grad sammenlignbare med Joker, Coop Marked, Matkroken og andre mindre nærbutikker.
Dem har kjedene lagt ned flere av de siste årene.
– Butikker avvikles fordi altfor mange forbrukere ikke klarer å være lojale mot nærbutikken, siden man kan spare 10–20 prosent på å kjøre litt lenger til en lavprisbutikk, sier Vik.
Tilvekst i Snarkjøp Gruppen skjer som regel når et av de store handelshusene gir opp en ulønnsom butikk. Snarkjøp Gruppen har teknologi som gjør det mulig å ha kveld- eller døgnåpen butikk uten ansatte til stede.
– Etter å ha vasket, stekt brød og gjort andre fysisk nødvendige ting kan kjøpmannen gå fra jobb med butikken i lommen. Dermed kan åpningstiden utvides uten at det koster mer i lønn. Den økningen i omsetning kan være det lille ekstra som gjør at det er liv laga likevel.
Snarkjøp Gruppens inntekter kommer gjennom avtaler med leverandørene, ved at de får en prosentandel av det butikkene kjøper.
I fjor økte den totale kjedeomsetningen med omtrent 30 prosent, til rundt 300 millioner kroner. Veksten var drevet av 10–11 nye butikker. Ambisjonsnivået fremover er alt annet enn konkret.
– Vi vil bli den beste kjeden for mindre nærbutikker. Bortsett fra det, så er vi beskjedne og sindige sørlendinger som tar det som det kommer. Vi har ingen mål om å nå 100 butikker innen et visst tidspunkt, for eksempel. Vi ønsker vekst, men vil ha kontrollen. Så vi legger stein for stein og prøver å få gradvis bedre betingelser.