Landets største handelshus fikk en omsetning på 102,7 milliarder kroner i fjor – omtrent uendret etter 103 milliarder i 2021.

Økte kostnader og priskutt førte til at resultatet falt med omtrent en milliard kroner.

Konsernet satt igjen med 2,9 milliarder kroner i fjor sammenlignet med 3,9 milliarder kroner i 2021.

– Året vi la bak oss ble mer krevende enn vi hadde forventet, og vi tror det vil bli urolig i tiden som kommer også, sier konsernsjef Runar Hollevik i en pressemelding.

– Nesten uangripelige

Tidligere denne måneden ble det kjent at Norgesgruppen tapte markedsandeler i fjor.

– Tilbakegangen er en indikasjon på at konkurransen i bransjen er hard og langt mer dynamisk enn hva enkelte forsøker å fremstille det som, uttalte kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud i etterkant.

Dagligvareekspert Erik Fagerlid mener de store aktørene bare kommer til å bli enda større. Det er umulig å slåss mot Kiwi, påpeker han.

– De er nesten uangripelige. De kommer ikke til å ta 100 prosent av markedet, men det er vanskelig å konkurrere mot dem. Norgesgruppen forsøker seg på å melde at konkurransesituasjonen er ekstrem. Men denne har ikke endret seg til dere bakdel. Det er «status quo» i markedet, så lenge vi ikke plutselig slipper til utenlandske aktører, sier Fagerlid til E24.

– Ingen driver med så små marginer

Overskuddet er samtidig Norgesgruppens tredje største noensinne, bak de to pandemiårene 2021 og 2020.

Dagligvareeksperten skjønner at noen kan reagere på overskuddstallet, men er samtidig tydelig på hvorfor bransjen egentlig burde tjene mer penger. Om man ikke vil forstå at man trenger en bunnlinje for å drive produktutvikling og utbygging, blir det vanskelig, påpeker han.

– Det blir litt for mye skyttergravskrig i denne diskusjonen. Det er to måter å se dette tallet på. For de aller fleste er 2,9 milliarder forferdelig mye penger. Men bunnlinjen er lav. Det er ingen som driver med så små marginer som denne bransjen gjør, sier Fagerlid, som understreker at han er helt nøytral.

Norgesgruppen står bak butikkjeder som Kiwi, Meny, Spar og Joker.

Konsernet er eid 74,4 prosent av Johannson-familien, blant Norges rikeste personer.

Det foreslås et utbytte til aksjonærene på 740 millioner kroner. I fjor ble det utbetalt omtrent en milliard.

Lavere marginer

Norgesgruppen poengterer at de ble truffet hardt av betydelige kostnadsøkninger på innkjøp av varer og på innsatsfaktorer som transport, energi og emballasje.

Økte energikostnader traff hardest, skriver Norgesgruppen. Disse økte med nesten 91 prosent tilsvarende 632 millioner kroner, sammenlignet med 2021.

– Vi har aldri opplevd lignende prisøkninger fra leverandørene våre, i tillegg til at vi fikk økte kostnader i vår del av verdikjeden. Vi har likevel bidratt til å holde prisveksten nede gjennom effektiviseringstiltak, knallharde forhandlinger med leverandørene og videreføring av investeringene i priskutt, uttaler Hollevik.

2022 ga lavere driftsmarginer til konsernet. Det kom i fjor på 3,5 prosent. Norgesgruppen har pleid å ha driftsmarginer på rundt 4 prosent.

Blitt bedt om å moderere seg

Norgesgruppen har en rekke ganger gjennom 2022 nærmest måttet love at de tjener mindre penger.

Skyhøy prisvekst på mat- og drikkevarer har ført til gjentatte oppfordringer fra politikere om ikke å øke prisene mer enn nødvendig.

Halvårsresultatet som ble offentliggjort i fjor høst viste også et betydelig mindre lønnsomt selskap.

Selskapet var samtidig fornøyd med at ikke omsetningsfallet etter to år med pandemiboost var større. Driftsinntektene lå nesten 13 prosent foran samme periode i 2019.