Én uke etter valget gir flere av Nordens fremste forskere på likestilling og foreldrepermisjon ut en ny bok om fedrekvotens første 20 år. Nå advarer de mot virkningene av å fjerne den omstridte ordningen.

— Vi frykter at det å fjerne fedrekvoten vil være å skru tiden tilbake og stoppe den positive utviklingen vi har sett de siste tiårene, sier professor og forfatter Elin Kvande til Aftenposten.

Sammen med professor Berit Brandth fra NTNU står hun bak den nye boken Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten , der norske og nordiske forskere oppsummerer de første 20 årene med fedrekvote i Norge og sammenligner med utviklingen i våre naboland.

Forskerne melder seg dermed på i den politiske debatten om hvorvidt den øremerkede pappakvoten skal fjernes etter valget, slik at foreldrene kan fordele permisjonsukene fritt mellom seg.

— Ut fra det vi ser om bruk av den norske og de nordiske ordningene, er forskningsresultatet at selv om fedre har muligheten til å ta permisjon gjennom valgfrie ordninger, blir det ikke gjort. Om man vil følge opp intensjonen om at barnet har rett til tid med far og far har rett til tid med barnet, er det én vei å gå: nemlig øremerking av fars andel, sier Kvande.

Mer involverte

I boken har Ragni Hege Kitterød, forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), undersøkt hvor mye tid norske fedre bruker på jobb og familie i dag sammenlignet med for 10, 20, 30 og 40 år siden.

Analysen viser at menn med barn under 7 år bruker mindre tid på jobb og om lag to timer mer på "familiearbeid" pr. dag i dag enn i 1970. Fedrene bruker nesten én time mer pr. dag på familiearbeid i dag enn for ti år siden. Endringen har altså vært klart størst de siste ti årene.

— Det ser ut som om fedrene i større grad er med på å få hverdagslivet til å gå rundt i dag. Denne utviklingen har skjedd i en periode hvor langt flere barn går i barnehage enn tidligere. Likevel er fedrene mye mer involvert enn før, sier Kittrød.

"Familiearbeid" er definert som alt fra husarbeid og handling av mat til lek, pass og stell av barn. Dagbøkene menn har fylt ut om hvordan de bruker tiden sin viser at de ikke bare er "lekepappaer", men at de også bruker mer tid på stell og pass av barn.

— Endringene i menns tidsbruk har skjedd både på hverdager og i helgene. Den gjenspeiler at menn bruker litt mindre tid i yrkeslivet. Ikke ved at de jobber deltid, men at de sjeldnere jobber veldig mye når de har små barn, sier Kittrød.

Fedrekvotens effekt

Endringene har vært mest markante blant menn med barn under skolealder.

- Hvor mye har innføringen og utvidelsene av fedrekvoten hatt å si for at menn bruker mer tid hjemme?

— Dette er ikke en effektstudie av fedrekvoten, så å måle den direkte effekten kvoten har hatt kan vi ikke gjøre. Men vi mener fedrekvoten har vært et puff som har forsterket en utvikling som allerede var i gang. Den er et viktig signal om at fedre skal involvere seg mer hjemme, sier Kittrød.

Forskerne skriver at de regner med at fedrekvoten har bidratt til endringene i fedrenes tidsmønster, dels ved at den har gitt fedre mer erfaring med barneomsorg, og dels ved at den kan ha endret holdninger og forventninger til utforming av mors- og farsrollen.

Deler likt

Anders Vaa ble nylig far til Erle på 3 måneder. Han og samboeren planlegger å dele foreldrepermisjonen likt mellom seg.

— Det ville vi gjort også om regelverket var annerledes. Jeg tror nok det stemmer at fedrekvoten har vært viktig for å drive frem likestillingen. Jeg er derfor veldig positiv til den. Samtidig tenker jeg at det er viktig at regelverket tar høyde for at folk er i ulike livssituasjoner, sier den nybakte faren.