— Vi har for lite kjøtt, for lite melk og for lite kylling. Noe må gjøres, sier Frps Harald T. Nesvik.
Norsk landbruk kan stå overfor betydelige omlegginger dersom Høyre og Frp inntar regjeringskontorene etter valget neste høst. "En rasering av landbruket", kaller Regjeringen forslagene. "Prioritering av den aktive bonden", kontrer Høyre og Frp.
Får ikke regulere alene
En konsekvens av de to partienes politikk kan bli at Tine og Nortura mister sin posisjon som regulator i markedene for melke- og kjøttprodukter.
- At Tine og Nortura utfører markedsregulatorjobben, blir litt som om en egen avdeling i Sparebank1 eller Nordea hadde i oppdrag å fungere som hele landets sentralbank. Selskapene som regulerer markedene, er selv store markedsaktører, og det er uheldig for konkurransen, sier Svein Flåtten, næringspolitisk talsmann i Høyre.
Som markedsregulatorer gir Tine og Nortura i dag staten anbefalinger om midlertidige tollnedsettelser, basert på anslått etterspørsel og prognoser for produksjonen. Flåtten mener at Nortura og Tine i et nytt system må bli to av flere aktører som sammen regulerer markedene.
— Vi må ha en viss form for markedsregulering også i den nærmeste fremtid, men den må bli mer uavhengig enn i dag, for vi ser tydelige tegn på at dagens system ikke fungerer.
- Vil Høyre etter hvert avskaffe markedsreguleringen?
— Ja, det kan være aktuelt å gjøre dette for kjøtt. For melk er jeg mer usikker, men jeg kan love at en ny regjering temmelig kjapt vil bestille en bred og faglig forankret utredning av alternativer til dagens ordning.
Vil fjerne ostetollen
Høyre mener det viktigste politiske grepet vil bli å endre ordningene for støtte til landbruket. I dag avhenger tilskuddene av størrelsen på produksjonen og hvor i landet gården ligger. I de fleste tilfeller er det de minste produsentene i distriktene som får høyest andel støtte, ifølge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning.
- Vi må innrette tilskuddene mer mot produksjon og mindre mot areal, slik at bønder stimuleres til å produsere mer. Det vil øke produktiviteten og gjøre jordbruket mer lønnsomt, sier Flåtten.
Høyre ønsker også å reversere Regjeringens tollhevinger på ost og kjøtt, men vil ikke gjøre andre drastiske kutt umiddelbart.
— Tollvernet vil være viktig i uoverskuelig fremtid, og vi vil ikke rive det ned over natten. Men vi må jobbe for å få redusert avhengigheten av toll. I fremtidige handelsavtaler kan kutt i tollvernet fort bli et utfall av forhandlingene. For å være forberedt på dette, bør tollvernet bygges langsomt ned, mener Flåtten.
Nærmer seg hverandre
Frp støtter forslagene fra Høyre, og vil gå lenger på flere områder. Næringspolitisk talsmann, Harald T. Nesvik, vil frata Nortura og Tine all markedsreguleringsmakt og overføre den til Statens landbruksforvaltning mens et nytt system utredes.
- På sikt ønsker vi å avskaffe hele markedsreguleringen og åpne for fri konkurranse, men vi må ha et annet system i en overgangsperiode, sier Nesvik.
Han mener dagens system har feilet.
- Det særnorske systemet fungerer ikke, det ser vi stadig vekk, og det kan umulig bli verre enn det er i dag.
Nesvik tror Høyre og Frp blir enige om landbrukspolitikken.
- Vi ser at Høyre følger etter oss på mange punkter og er glade for det. Vi ønsker å gå lenger på en del områder, men jeg er sikker på at vi kommer til å bli enige.
Flåtten mener opposisjonspartiene er kommet nærmere hverandre.
- Landbruksdebatten er frisk også på borgerlig side, men det har vært en viss tilnærming i politikken de siste årene, sier han.
Dette er Høyre og Frp enige om
Reversere tolløkningen på ost og kjøtt. Gradvis bygge ned tollmurene for å tilpasse Norge en ny WTO-avtale.
Få et klart skille mellom produsenter og markedsregulator (Tine/Nortura), starte utredning av ny løsning.
Fjerne alle eksportsubsidier, som f.eks. indirekte eksportstøtte til Jarlsberg.
Fjerne boplikten på landbrukseiendommer, fjerne den statlige prisreguleringen på landbrukseiendommer.
Oppheve odelsretten.
Sørge for at en større andel av tilskuddene går direkte på produksjon.
Fjerne en del kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser, både for enkeltbruk og samdrifter.
Fjerne formuesskatt og arveavgift.
— Rasering av landbruket - Jeg vil kalle det en rasering, sier landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum.
Han sier at sentrumspartiene tidligere har vært med på å moderere landbrukspolitikken, men tror ikke de vil få stor nok innflytelse i en ny regjering. På flere ferske meningsmålinger har Høyre og Frp flertall alene.
— Frp har heller aldri vært i nærheten av regjeringskontorene. Det er de nå, og det blir dramatisk for landbruket med en ny Høyre-Frp-regjering, sier Slagsvold Vedum.
- Rammer de største
Han avviser at den effektive storbonden vil komme bedre ut med Høyres landbrukspolitikk.
- De største vil rammes først hvis man begynner å sette ned tollene, for de har ikke de samme mulighetene til å gå over til nisjelandbruk. Selv minimale endringer i tollen kan få store utslag, for marginene er veldig små, sier landbruksministeren.
Han synes ikke det er noen god idé å ta fra Tine og Nortura markedsreguleringsmakt eller at de skal dele denne med andre.
- Smørmangel ikke særnorsk
— Det fine med at samvirkene har denne rollen er at vi får et tett samarbeid mellom næringen og staten. Vi tror ikke det bare er staten som kan regulere markedene. Dessuten er denne ordningen en viktig del av norsk landbrukspolitikk. Tine og Nortura har hente- og leveringsplikt selv på avsidesliggende gårder med noen få kyr.
- Men viser ikke fjorårets smørmangel at dagens ordning fungerer dårlig?
— Smørmangelen var ikke bra, og Tine har uttrykt at de ikke er fornøyd med det som skjedde og har tatt nødvendige grep. Jeg vil imidlertid understreke at dette er ikke et særnorsk fenomen. Flere land i Europa har opplevd det samme det siste året, sier Slagsvold Vedum.
Han mener norsk landbrukspolitikk i det store og det hele er en suksess.
- Vi har et levende landbruk i hele landet, og det viser at politikken virker. Uten politisk vilje hadde vi ikke hatt jordbruk her i landet, for Norge er kald, vått og bratt med små jorder.
oystein.langberg@aftenposten.no
