Forsvaret blir trolig vinneren i et budsjettår der Stoltenberg har gjort det til en dyd å si nei.

– Det vil komme protester i høst, og det vil komme høylytte krav. Men vi er nødt til å holde igjen på pengebruken av hensyn til jobbene og konkurranseevnen, sa Stoltenberg under partiets landsstyremøte tidligere i høst.

– Vi skal styre unna alle feller som er fristende på kort sikt. Vi skal gjøre nei til en dyd. Vi sier ja til det viktigste, nemlig arbeid for alle, sa Ap-lederen.

I tillegg blir nok finansminister Sigbjørn Johnsen nødt til å åpne pengesekken for både forsvaret og politiet i kjølvannet av terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli.

Regjeringen vil ifølge ANB blant annet foreslå et ekstra løft på 225 millioner kroner til forsvaret over neste års budsjett. Dette er siste ledd i en opptrappingsplan som skulle styrke forsvaret med totalt 800 millioner kroner over fire år.

Forsvarsminister Grete Faremo har også tidligere varslet at det settes av 30 millioner kroner til tiltak for å følge opp veteraner fra utenlandsoppdrag.

Økt helikopterberedskap

Politiet og regjeringen har fått massiv kritikk for at politihelikopteret sto på bakken under terrorangrepene 22. juli — fordi besetningen var på ferie. Men i neste års budsjett har justisminister Knut Storberget satt av penger til å styrke helikopterberedskapen.

Ifølge VG vil Regjeringen i budsjettet varsle at politiet skal få to helikoptre til disposisjon med bare 15 minutters beredskapstid døgnet rundt. Dette vil trolig ikke kunne være på plass før i 2013, men Regjeringen skal ifølge avisen sjekke om det er mulig å leie inn reservehelikopter i mellomtiden.

Knut Storberget har også varslet at PST vil få mer penger til å overvåke internett-trafikk, utføre livvakttjenester og drive spaning. Dessuten vil han forlenge vikariatene til 100 nyutdannede politistudenter, og sikre at Politihøyskolen også neste år kan ta inn 720 nye studenter.

Milliardkrav fra Johannessen

Også statsminister Jens Stoltenberg sa klart i trontaledebatten på Stortinget tirsdag at både politiets beredskapstropp og PST styrkes i neste års budsjett. Men hva sluttsummen til politiet er ikke kjent.

Leder i Politiets fellesforbund, Arne Johannessen, frykter at Regjeringen glemmer det vanlige politiarbeidet når statsbudsjettet legges frem. Han krever at politiet styrkes med 1,3 milliarder kroner i dagens budsjett.

— Vi tror at det bare blir de skarpeste delene av politiet som blir tilført nye midler og er redd for at det vanlige politiet ikke styrkes, sier Johannessen.

Johannessen mener kravet er rimelig, og viser til at beløpet ikke overstiger det politiet ble styrket med i budsjettet for to år siden.

Justisminister Knut Storberget har også varslet mer penger til konfliktrådene, og fem millioner kroner til oppstart og et halvt års drift av et i Ålesund.

Litt pusterom til OUS:

Oslo-sykehusene henger etter i omstillingsprosessen etter sammenslåingen, og må gjennomføre drastiske kutt. Tidligere i høst gikk de tillitsvalgte ut i Aftenposten og mente budsjett- og sparefokuset gikk på pasientsikkerheten løs. Men i dagens budsjett kommer helseministeren med tiltak som i alle fall kan lette litt på trykket:

Oslo-sykehusene får 300 millioner kroner ekstra til omstillingsprosessen i statsbudsjettet. Det opplyste helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sist uke. Ekstrabevilningen gis i form av et lån. Totalt blir dermed omstillingspakken til sykehusene på 1,5 milliarder kroner.

Sykefradraget forsvinner?

Ifølge VG skal Regjeringen ha planer om å avvikle sykefradragsordningen som gir kronisk syke rett til skattefradrag for store utgifter til medisiner, egenandeler og hjelpemidler.

Ordningen vil ifølge avisen bli fjernet i løpet av tre år. Kuttet vil bli offentliggjort når statsbudsjettet presenteres torsdag.

Særfradraget gir årlig rundt 60.000 personer skattefradrag for å dekke ekstrakostnadene ved å være syk, og koster myndighetene rundt 350 millioner kroner i året.

Dyrere diesel - billig hybrid?

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa varslet for drøyt to uker siden en omfattende omlegging av bilavgiftene i budsjettet. Blant annet skal avgiftene på dieselbiler opp - fire år etter at Regjeringen senket den samme avgiften.

Regjeringen hevder årsaken er at ny kunnskap viser at dieselbiler ikke er så miljøvennlige som først antatt, ettersom de slipper ut mer NOx. Nå spekuleres det om NOx-utslipp skal tas med i beregningen av engangsavgiften, i tillegg til CO2-utslipp, vekt og effekt.

Regjeringen kommer også til å sette ned engangsavgiften på elhybridbiler, såkalte plug-in-hybrider, melder .

Det er også blitt spekulert i om omleggingen av avgiftene innebærer at flere fordeler faller bort for brukere av el-biler. Dette ble imidlertid avvist i en pressemelding av statssekretær Ketil Lund i Finansdepartementet.

Pakke til pendlerne

Statens vegvesen har ifølge NTB opplyst at det har kommet signaler om at statsbudsjettet vil inneholde midler til å bygge midtrekkverk på ulykkesstrekningen på E8 i Lavangsdalen i Troms. Her omkom fem personer i januar i år.

Også pendlere med lang reisevei til jobb får økt skattelette over neste års budsjett. Dette gjøres ved at grensen for antall kilometer som gir fullt full pott i form av skattefradrag heves fra 35.000 kilometer til 50.000 kilometer. Tidligere ga reisevei som oversteg 35.000 kilometer lavere fratrekkssats. For dem som pendler 50.000 kilometer eller mer i året, innebærer endringen 12.000 kroner mer i fradrag - eller 3360 kroner i skattelette, ifølge NTB.

Økt matmoms

Regjeringen foreslår i dagens budsjett å øke matmomsen fra 14 til 15 prosent. Går forslaget gjennom, er det fjerde gangen den rødgrønne regjeringen øker matmomsen, og momsen er økt med tilsammen fire prosentpoeng siden de rødgrønne kom til makten.

Barn og unge:

Regjeringen varslet under valgkampen at den nå fjerner kontantstøtten til toåringene, mens støtten til ettåringene økes, og innfrir dermet et løfte fra Soria Moria II. Støtten for barn mellom 13 og 18 måneder økes fra 3303 til 5000 kroner måneden, mens støtten til barn fra 19 til 23 måneder holdes på dagens nivå.

Regjeringens satsning på å redusere frafallet i videregående skole, Ny giv, styrkes med 20 millioner kroner, ifølge .

Mer til nynorsk

Regjeringspartiene har tidligere i måneden lansert det som kalles en nynorskpakke i statsbudsjettet. Den skal inneholde økte tilskudd og bevilgninger til blant annet Det Norske Teatret, Nynorsk kultursentrum i Ørsta og oppbygging av Olav H. Hauge-senteret i Ulvik.

Mer til kommunene

Allerede i mai varslet kommunalminister Liv Signe Navarsete at kommunene ville få mer å rutte med over neste års budsjett. Kommunene får en inntektsøkning på mellom fem og seks milliarder kroner - fire av disse kommer i form av øke, frie inntekter.

I tillegg får kommunene fem milliarder ekstra for å kunne utføre nye oppgaver når samhandlingsreformen implementeres fra nyttår.

Terrormilliard allerede i høst

Regjeringen har også bedt om tilleggsbevilgninger på tilsammen én milliard kroner til departementene som skal dekke ekstrautgifter som vil påløpe som følge av terroren innen året er omme. 723 millioner av disse er utgifter som vil påløpe allerede innen 1. november, mens i overkant av 306 millioner skal dekke ekstra utgifter til bemanning, vakthold og midlertidige lokaler som vil påløpe resten av året.