I slutten av april lanserte mat-influenser Karen Elene Thorsen appen «Sulten», som gir brukerne tilgang til matoppskrifter og matlagingstips. Hittil har 75.000 lastet ned appen.
Nylig hentet flekkefjordskvinnen 3 millioner kroner til appen gjennom en aksjeemisjon gjennom folkefinansieringstjenesten Folkeinvest.
Planen var egentlig å hente inn 2 millioner kroner over en ukes tid, noe Dagens Næringsliv omtalte tidligere denne uken. Influenseren satte en øvre grense på 3 millioner.
Interessen fra småinvestorene var over all forventning. Kun 40 minutter etter emisjonen startet var samtlige aksjene revet bort.
– Kampanjen skulle egentlig ligge ute en uke. Folkeinvest hadde stor tro på at aksjene kom til å forsvinne før uken var over, men jeg var litt mer skeptisk og trodde at det ville ta litt lengre tid, sier Thorsen.
– Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd vi skulle selge ut alt så fort. Jeg kan nesten ikke tro det, sier hun.
Ønsker ikke matbutikker på eiersiden
330 småinvestorer tegnet seg for aksjer i pengeinnhentingen.
– Jeg er skapt av følgerne mine, og er ingenting uten dem. De er grunnen til at jeg i det hele tatt har hatt muligheten til å utvikle en app. Da synes jeg det var på sin plass at de også skulle få ta del i prosjektet, sier Thorsen.
Totalt ble 1.543.750 aksjer ble utstedt i emisjonen, tilsvarende 13,37 prosent av selskapet. Før emisjonen luftet hun tanken med andre investorer.
– Planen har alltid vært å ta med «folket», men vi har også vært på en del investormøter med en rekke større aktører i matbransjen. Vi bestemte oss til slutt for at vi ønsket å være mer forbrukerstyrt, og valgte derfor å gjøre hele emisjonen gjennom folkefinansiering, sier influenseren.
Rekordpågang
Det ga rekordnotering hos folkefinansieringsselskapet.
– Til tross for at vi ikke er ferdig med tallknusingen ennå, kan vi med trygghet si at vi ikke har håndtert slike volum med mennesker som skal gjennom systemet til et verdipapirforetak tidligere, sier kundeansvarlig Amalie Holt i Folkeinvest.
Strømmen av aksjonærer ga datatrøbbel for finansieringsselskapet.
– Det er sjeldent at vi opplever så stor interesse at vi har utfordringer med å håndtere volumet av interessenter slik som vi opplevde i dag. Det er tydelig for oss at mange har vært interessert i å investere i Sulten, sier Holt.
Priset til 35 millioner
I forkant av pengeinnhentingen ble selskapet bak appen priset til 35 millioner kroner av apputvikleren Shortcut. Thorsen mente imidlertid verdien var for høy, og satte ned verdien til 20 millioner.
– Vi har ikke tjent noe ennå. Da er det vanskelig å lande på en riktig verdi, og jeg synes 35 millioner kroner hørtes vilt mye ut. Jeg er ikke så høy i hatten, så jeg satte ned verdien til 20 millioner, som også er veldig høyt, sier hun.
– Men ut fra de dataene vi har, og suksessen bak de skreddersydde ukemenyene både på Instagram og i kokeboken Fattig Student, så mener vi at verdsettelsen på 20 millioner er målbart, sier Thorsen.
Alt til videre utvikling
De 3 millionene i fersk kapital skal brukes til å dekke utviklingsutgifter for versjonen som allerede er ute, en planlagt versjon to av appen, og å bygge opp selskapet bak appen. Versjon to kommer også til Android-telefoner.
– Jeg hadde aldri trodd at Sulten skulle bli så populær på så kort tid. Den første versjonen ble kun laget til Apple-telefoner, for å sjekke om det var et marked for en matapplikasjon for studenter, sier Thorsen.
Versjon to skal blant annet skal inneholde hele ukemeny-arkivet, og selskapet utvikler en funksjon hvor appen foreslår en oppskrift ut fra ingrediensene man har i kjøleskapet.
Den nye versjonen skal også åpne for å tjene penger på appen. Videre ser Thorsen og utviklingsteamet på tre forretningsmodeller.
– Den ene er et premiumtilbud, hvor appen fremdeles er gratis å laste ned og bruke som den er i dag, men de som ønsker flere funksjoner kan benytte seg av et premiumtilbud. Den andre er produktplassering fra butikker eller matprodusenter. Den siste er en kupongside med ulike annonser og tilbud gir brukere en ekstra fordel i butikkene, sier hun.
– Vi har ikke landet på en modell ennå, men det ser vi på som en fordel. Nå har vi data fra 75.000 brukere vi kan ta utgangspunkt i, og over 300 aksjonærer som vi kan bruke for å finne den beste modellen, sier Thorsen.