— Vi vil være opptatt av å være en motvekt til historiefortellingen som den rød-grønne regjeringen har lagt fram om at CO2-rensing på Mongstad var for vanskelig og komplisert til at den kunne lykkes. Ambisjonene har ikke vært for høye. I Cananda er nå det første fullskala renseanlegget for COi ferd med å reise seg. Dette er noe som er fullt mulig å få til også i Norge, sier Marius Holm i Miljøstifelsen Zero til Stavanger Aftenblad.

20. og 23. januar starter Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité høring om hvorfor de omfattende planene om et fullskala renseanlegg for COble skrinlagt like etter fjorårets valg.

Det var i november at komiteen besluttet at en storstilt høring måtte til for å få klarlagt Mongstad-fiaskoen. CO2-prosjektene på Mongstad og Kårstø har hatt en kostnadsramme på opp i mot 14 milliarder kroner, ifølgeBT.

Blant de innklate er også representanter fra miljøbevegelsen. Holm fra Zero og Bellona-general Frederic Hauge.

Prøvde å stoppe

Ifølge NRK skal kilder i Arbeiderpartiet lenge har forsøkt å forhindre at Jens Stoltenberg skulle møte i høringen. Selv sier Stoltenberg tilNRKat ser fram til å forklare seg.

-Blant annet fordi vi da får veldig tydelig frem at det som har skjedd på Mongstad er at vi har brukt betydelige summer, og at det aller meste av pengene er brukt på et testsenter, som er verdens mest avanserte og største, sier Stoltenberg til NRK.

Han tilbakeviser samtidig at prosjektet har vært mislykket og sier at meningen med prosjektet hele tiden har vært å utvikle teknologi.

Andre som møter i høringen er blant annet Statoils konserndirektør Helge Lund, fire tidligere olje- og energiministre, samt nåværende olje- og energiminister Tord Lien.

Feil valg av Statoil

Marius Holm i Zero mener hele organiseringen av prosjektet var feil.

Hovedproblemet er avtalen mellom staten og Statoil, der Statoil tar risikoen, mens det er staten som må betale. Dyre løsninger er valgt, og prosjektet har skuflet og gått i årevis uten at regjeringen har foretatt kursendringer, påpeker Holm.

Holm ser ikke helt mørkt på framtiden for et fullskala anlegg for CO-fangst, men er tydelig på at helt andre modeller må velges for å organisere et prosjekt.

-I så måte tror jeg høringen også blir viktig, fordi den kan legge noen forutsetninger for hvordan et framtidig prosjekt kan organiseres. Da bør konkurranse mellom flere ulike aktører være utgangspunktet for å holde kontroll på kostnadene, sier Holm.

-Grunn til å stile spørsmål

Venstres Abid Q. Raja, medlem i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité sier til NRK at Mongstad-testsenter på langt nær har levd opp til forventningene.

Han stiller også spørsmål ved offentliggjøringen av Mongstad-rapporten som ble holdt tilbake til 20. september i fjor - i god tid etter stortingsvalget.

– Det er brukt åtte milliarder på dette, og det vi sitter igjen med er Norges største utslippskilde.

Da har offentligheten grunn til å stille spørsmål, sier Venstre-politiker og medlem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Abid Q. Raja, til NRK.

Testanlegg åpnet i 2012

Da Aftenbladet skrev om Mongstad-forsinkelsene før valget, sto daværende statsminister Stoltenberg på at han var fornøyd med utviklingen av prosjektet. Han innrømmet også at prosjektet dro ut.

— Det er mange grunner til det, og det har vi redegjort i detalj om overfor Stortinget. Det viktige er jo at vi har fått på plass verdens mest avanserte senter for utvikling av teknologi - på Mongstad, sa Stoltenberg til Aftenbladet.

Statsministeren var nemlig mest interessert i å påpeke at testanlegget for CO-rensing på Mongstad ble åpnet våren 2012 — to år etter den opprinnelige planen.- Det er et veldig verdifullt og viktig senter, og det har også selskaper fra andre land blitt med på. Det er med på å utvikle karbonfangstteknologien. Så det er jeg veldig glad for at vi har fått til, sa Stoltenberg.