— For øyeblikket er ti bedrifter inne til markedsavklaring, altså om de er noe å satse på eller ikke. 20 stykker jobbes det med, og det varierer hvor langt de er kommet på vei, sier administrerende direktør Kamilla Sharma i Innoventus Sør.

Hun sitter i kontorlokalet på Gimlemoen. Organisasjonen som skal hjelpe gründere opp og fram, har kontor også i Grimstad, og er i tillegg sentral i spleiseprosjektet Veksthuset på Lumber i Kristiansand. Der tilbys gründerspirer eksperthjelp, kontorplass og fellesskap med likesinnede.

Økosystemet

Da Innoventus Sør ble dannet i fjor, konkret ved at de tidligere selskapene Coventure og Innoventus ble slått sammen, var det ikke minst for å gjøre floraen av gode gründerhjelpere mer oversiktlig. Kamilla Sharma og medarbeiderne Kristen Strat, Janne Nilsen og Petter Amundsen snakker om «økosystemet», hvor Innoventus Sør er ment å være en samlende aktør.

- Økosystemet?

— Ja. Det er ikke et strengt formelt system, men består av en rekke aktører som samarbeider pragmatisk, opplyser Sharma. Hun nevner i fleng:

— UiA og Teknova, Siva og Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, EVA-Senteret, Etablersenteret i Arendal, begge fylkeskommunene, fire eller fem næringshager, klyngeorganisasjoner som Node, Eyde-klyngen, Digin og Usus, Agderforskning, Trainee Sør, Connect, bankene og det såkornfondet som det nå ligger an til at Sørlandet får på nytt. Og en rekke enkeltbedrifter som engasjerer seg. Huff - nå har jeg sikkert glemt noen i farten! sier hun beskjemmet.

- Det er fortsatt ganske mange aktører?

— Ja, bekrefter de fire som stiller opp for Fædrelandsvennen. (Innoventus Sør har for øvrig sju ansatte.)

Løftet av Siva

Innoventus Sør har statlige Siva som 28 prosent eier og de to organisasjonene samarbeider tett; hos Siva har Innoventus Sør status som partner. At Siva nettopp har hevet Innoventus Sør opp til nesten maks tilskuddsnivå, ser Sharma og medarbeiderne som en bekreftelse på at de blir trodd på.

- Hvor mye penger får dere av Siva?

— Fire millioner kroner. Totalt disponerer Innoventus Sør 10- 12 millioner kroner per år. I tillegg til Siva, kommer midlene fra begge fylkeskommunene og Forskningsrådet. Husk at vi skal være kommersialiseringsaktør for blant annet UiA og det teknisk- naturvitenskapelige forskningsinstituttet Teknova, svarer Kamilla Sharma.

Heier på alle

- I, eller vel egentlig utenfor, dette økosystemet deres dukker det opp andre, privateide aktører. CoWorx, som tilbyr arbeidsplass og nettverk i Markensgate, er ett eksempel. MakerSpace, som skal tilby arbeidsplasser med et bredt utvalg av verktøy, er et annet. Er de velkomne, eller forstyrrer de økosystemet?

— Vi heier definitivt på private initiativ. Målet har vi til felles: å få gründere til å lykkes, svarer Innoventus Sør-sjefen.

Professor ble gründer

— At Innoventus Sør kom raskt på banen, var svært verdifullt. Vi har fulgt hele prosessen fra «inkubator» til rådgivning og markedssatsing. Det har gitt oss tilgang på relevant konsulentbistand til alt fra forretningsutvikling til kundemøtestøtte og skriving av søknader om økonomisk støtte. Vi har skaffet flere millioner kroner og hatt møter med toppfolk hos blant annet Telenor, sier Ole-Christoffer Granmo (41).

I denne sammenheng er han gründer, styreleder og 67 prosent eier i Anzyz Technologies AS, men til daglig er han professor ved UiAs Institutt for informasjons- og kommunikasjonsteknologi i Grimstad.

Dobbeltrollen er ikke tilfeldig.

— Jeg forsker på kunstig intelligens. Konkret arbeider jeg med dataprogrammer og algoritmer som gjør det mulig for datamaskiner å lese og forstå tekst. Teknologien er anvendbar på mange fagområder, og bevisst gjort brukervennlig, forklarer Granmo.

Den siste tredelen av Anzyz-aksjene eies av Svein Olaf Olsen (60), som også er daglig leder i selskapet.

— Skal du fortsette å forske hos UiA, eller skal du bli businessmann på heltid, Granmo?

— Å, selv om tiden kan bli litt knapp av og til, er min hovedinteresse teknologiforskning. Så jeg tenker å fortsette ved universitetet, ja.