Galopperende boligpriser har bare de siste tre årene sendt norske husholdningers samlede gjeld i været med tyve prosent.

Det gjør norsk økonomi stadig mer sårbar.

Et økonomisk tilbakeslag og raskt økende ledighet kan lett utvikle seg til en alvorligere krise dersom tilbakeslaget også følges av et boligkrakk.

Dessuten bindes stadig mer kapital opp i eiendom. Mer av den burde heller vært investert i bedrifter og arbeidsplasser.

Derfor er det nå behov for tiltak som demper den sterke veksten i boligpriser og gjeld.

Problemet vil nemlig neppe gå over av seg selv som følge av økte boligrenter. Det er denne uken ventet at Norges Bank vil sette styringsrenten ytterligere ned.

Det understreker at ballen nå ligger på politikernes banehalvdel.

Les også: Seks grafer som forklarer hvorfor Siv Jensen vil bremse boligmarkedet

Nedbetalingstid må den enkelte bestemme selv

I dag kommer Finanstilsynet med sine råd om hva som må til.

Brevet fra Finanstilsynet er svar på en invitasjon fra finansminister Siv Jensen (Frp). Vi får vi håpe hun med denne fremgangsmåte har signalisert en vilje til faktisk å gjøre noe.

Men hva?

Ett tiltak som har vært oppe til debatt er at bankene skal tvinge låntagere med høy gjeld til å betale større månedlige avdrag. Det er et inngripende tiltak. Dersom det skal la seg forsvare må det kun forbeholdes de få lånekundene som har tatt seg aller mest vann over hodet.

Politikerne skal for de fleste av oss ikke vedta nedbetalingsplanen for boliglån.

Stramme inn på rammelån

Det kan være mer fornuftig å stramme inn bankenes adgang til å gi avdragsfrie lån i form av såkalte rammelån.

Det kan også være tid for å stramme inn på kravet til egenkapital for nye lånekunder. I dag går det generelle kravet til egenkapital ved femten prosent. Finansministeren fikk i fjor Finanstilsynet til å gjøre en viss oppmykning i hvordan dette kravet skal praktiseres av bankene.

Nå er det behov for å se på endringer som går i motsatt retning av det Jensen da ivret for. Det hever terskelen for å komme inn på boligmarkedet, men øker samtidig sikkerheten for de boligkjøperne som er mest utsatt.

Det må være det avgjørende i en situasjon hvor gjeldsveksten er så sterk som nå.

Skattereform viktigst

Likevek er det i arbeidet med en fremtidig skattereform at regjering og storting kan gjøre mest.

Også de upopulære rådene fra det offentlige skatteutvalget som i fjor la frem sine råd, må følges opp.

Det vil i så fall bety store endringer i skattesystemet.

Grunnlaget for formuesskatt på eiendom og aksjer bør bli det samme. Det vil bety et hopp i formuesskatt på eiendom.

Skattefradraget for gjeldsrenter bør, som en del av en større reform, settes betydelig ned fra dagens nivå.

Begynne til høsten

Det vil ta tid før så grunnleggende endringer kan vedtas og får effekt.

Men statsbudsjettet for 2016 bør ta de første skrittene i retning av å gjøre det mindre attraktivt å eie eiendom.

Allerede til høsten vil det gi et signal til boligkjøpere om hva de kan vente seg av rammebetingelser i fremtiden.

Det kan i seg selv virke avkjølende på et hett marked.