Ut fra intet falt Oslo Børs og de øvrige europeiske børsene brått klokken 09.57 mandag formiddag.
På det verste var Hovedindeksen på Oslo Børs ned 4,83 prosent, etter å ha vært ned rundt én prosent i minuttene før kollapsen.
I perioden etter var situasjonen i markedet høydramatisk, men indeksen har gradvis hentet inn deler av fallet.
Hovedindeksen endte dagen ned 1,73 prosent.
Adevinta er blant selskapene som falt mest, ned rundt 8 prosent.
Kun fire selskaper på Hovedindeksen steg mer enn én prosent mandag, deriblant IT-selskapet Tieto, bygg- og anleggsselskapet Veidekke og seismikkselskapet PGS.
Silisiumselskapet Rec Silicon steg nesten 2 prosent. Pareto Secutities tror det kan komme positive nyheter fra selskapet i mai.
Falt i Sverige før Norge
Etter det kraftige fallet skrev kommunikasjonssjef Cathrine Lorvik Segerlund ved Oslo Børs i en SMS til E24 at de «ser rutinemessig på bevegelsene og hva som ligger bak».
Mandag ettermiddag bekrefter Nasdaq, som eier børsen i Stockholm og Helsinki, at fallet kom som følge av et salg av en markedsaktør.
«Etter en gjennomgang har Nasdaq ikke sett grunn til å annullere handler som ble gjort underveis», skriver børseieren i en melding.
Ifølge norgessjef Anders Skar i nettmegleren Nordnet kan flere småsparere ha tapt på fallet, via mekanismer som iverksetter autosalg når enkeltaksjer faller nok.
Til Sveriges Radio forklarer Danske Banks seniorstrateg Maria Landeborn hva som kan ha skjedd:
– Noen lagde en for stor salgsordre på en «kurv» bestående av flere hundre store, svenske selskaper, samtidig som personen tastet inn en for lav salgskurs.
Smitteeffekt til Norge
Etter børsfallet omtalte investeringsdirektør Robert Næss i Nordea kaller det hele for «et lite mysterium»:
– Markedet falt plutselig kraftig i Sverige uten nyheter, så det kan være noen som har tastet feil eller gjort feilhandler der, sier han.
– Så på Oslo Børs er det er nok en smitteeffekt, det er den eneste forklaringen jeg har, fortsetter han.
Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets undrer seg også over børsfallet.
– Jeg har ikke sett noen overskrifter som gir noen god forklaring, sier han.
Han viser til at også andre markeder enn det norske falt brått.
– Det er veldig merkelig rett og slett. Det er vanskelig å komme med noen god forklaring, sier Harper.
– Pølsefinger
– Det må være en fat finger (pølsefinger, journ.anm.) eller noen algoritmer som har løpt løpsk. Historien viser at det er typisk det som skjer når du får sånne brutale kursfall på noen minutter, sa Blueberry Capital-forvalter Marius Borthen like etter hendelsen.
Borthen peker på at utviklingen normaliserte seg etter veldig kort tid.
– Det bekrefter bare at det ikke var trigget av en ekstern hendelse, sier Borthen.
Han får støtte av Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand Asset Management.
– Dette virker som en klassisk fat finger, at man la inn en feil ordre eller en for stor ordre. Bevegelsen og gjeninnhentingen tyder på det, sier Chen.
– Korreksjonen var størst i Norden, litt mindre i Europa og ikke like stor på futures i USA. Det tyder også på et det var en slik feil, legger han til.
Det var mest sannsynlig noen kvantitative fond som hadde noen algoritmer som aktiverte mye salg, og så er det ikke volum til å ta imot ordrene. Da stuper aksjene, ifølge Borthen og legger til:
– Det var jo særlig de likvide aksjene, deriblant Schibsted og Orkla, som fikk gjennomgå med aksjekursen ned nesten ned 10 prosent.
Borthen peker på at de store kvantefondene sitter i London og New York.
– Det er mer og mer «gearing» (belåning og derivatkontrakter, journ.anm.) i markedene ute nå. Det er med på å skape mer ubalanse. Det blir garantert ikke siste gang vi ser dette, særlig ikke med høy verdsettelse og en makroøkonomi som stadig svekker seg.
– Ingen indikasjoner på feil i Oslo Børs’ systemer
Finanstilsynet opplyser til E24 at de er i dialog med Oslo Børs.
– Det er ingen indikasjoner på at det noen feil i Oslo Børs' systemer, sier seksjonssjef Thomas Borchgrevink i seksjon for markedsadferd.
– Det ser ut til at dette er en paneuropeisk hendelse. Hendelsen ser ut til å ha startet på andre markedsplasser enn Oslo Børs, sier han.
Utover i Europa var det også brå, men langt mindre dramatiske fall. Frankfurt-børsen var på der verste ned like over to prosent, men har mer enn halvert fallet i skrivende stund.
Ekspertene klør seg i hodet
Aksjeeksperter går ut på sosiale medier og reagerer på de plutselige svingningene.
«Hmm, litt av et flashkræsj», skriver investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet.
– Det ser ut som et «flash crash» på tvers av Norden. Markedet er korrigert igjen. Jeg vet ikke hva som drev det, men det var noen ville minutter, skriver sjefanalytiker Mikael Olai Milhøj i Danske Bank på Twitter.
«Flash crash» er betegnelsen på lynraske børsnedganger og har i senere tid blitt synonymt med raske fall som iblant skjer når børshandlende algoritmer tar bort alle sine kjøpsordrer.
Det er ikke første gang noe sånt skjer, sier investeringsdirektør Leif-Rune Rein i Nordea Liv, og peker på flashcrashen i USA i mai 2010. Da stupte blant annet Procter and Gamble ned 30 prosent i løpet av sekunder, og Accenture var ned 99,99 prosent før markedet hentet seg inn igjen.
– Så vidt jeg vet fikk vi ikke noen god forklaring i ettertid på hva som skjedde den gang. Det gikk mange rykter om pølsefingre blant tradere i de store bankene i USA og om algoritmer som løp løpsk. Det er ikke sikkert vi får noe godt svar på dette heller, sier Rein.