– For at pensjonssystemet skal være bærekraftig over tid, både for hver og en av oss og for statsfinansene, så må vi gjøre justeringer fremover, sier arbeidsminister Tonje Brenna (Ap).
I fjor la Pensjonsutvalget frem sine forslag til justeringer av pensjonsreformen fra 2011.
Nå tar den nyslåtte arbeidsministeren ballen, og sikter mot et bredt forlik om ny pensjonsreform i Stortinget.
Et klart mål med en ny reform vil bli å justere aldersgrensene for pensjon opp.
– Vi blir stadig flere eldre, og det er jo i utgangspunktet godt nytt – det betyr at vi er friskere og lever lenger. Men det betyr også en ting til, nemlig at jeg må jobbe lenger enn mine foreldre, og mine barn må jobbe lenger enn meg, sier Brenna.
Enig i gradvis aldersjustering
Pensjonsutvalget foreslo å innføre såkalt «normert pensjonsalder», der aldersgrensen på 67 år blir erstattet med en bevegelig aldersgrense som øker i takt med at forventet levealder øker. For eksempel vil de som er født i 1980, måtte jobbe til de er 69 år – altså en pensjonsaldersøkning på to år fra dagens grense.
Nå slår Brenna fast at regjeringen vil øke pensjonsalderen.
– Jeg mener det fornuftig å øke aldersgrensen gradvis. Gjør vi det for brått, vil det få noen rare utslag, sier Brenna.
Hun kan også avsløre så mye som at de er enige i hovedtrekkene i Pensjonsutvalgets rapport.
– Vil det si at dere også vil knytte minsteytelsene til lønnsveksten?
– Det viktigste på minsteytelsene er at vi får et bedre system for å regulere dem enn det vi har i dag. Hvis vi ikke gjør noe, vil avstanden mellom de laveste og høyeste ytelsene øke voldsomt de neste årene.
Øker med opp mot 22 milliarder
Pensjonsutvalget la ikke skjul på at forslagene deres kom til å bli dyre. Pensjonsreformen fra 2011 reduserer utgiftene til alderspensjon med om lag 130 milliarder. Pensjonsutvalgets forslag til justeringer øker utgiftene med mellom 19 og 22 milliarder kroner i 2060, sammenlignet med referansebanen pensjonsreformen la opp til.
Samtidig anslo utvalget at justeringene i aldersgrense ville sørge for en innsparing på om lag tre milliarder kroner i 2060.
Heller ikke Brenna har noen ambisjon om at en ny pensjonsreform skal bli et sparetiltak.
– Men det er forskjell på dyrt, og så dyrt at systemet kollapser til slutt. Det er det vi må forsøke å unngå, sier statsråden.
– Så bruker vi jo mer penger enn det vi betaler inn i skatt på å ha det velferdssystemet vi har. Men det som er oppskriften på kollaps, det er at veldig mange flere er pensjonister veldig mye lenger, og ingen jobber lenger ...
Brenna tar en pause for å lage en eksplosjonslyd.
– Da er det ferdig.
– Hvis dere foreslår et system som skal bruke mer penger på pensjon, kommer det da også et forslag om hvor pengene skal spares inn fra?
– Ja, men det må komme i den helheten, da. Vi må også huske at pensjonsreformen fra 2011 vil spare oss for store utgifter i fremtiden.
Brenna håper på et bredt forlik om ny pensjonsreform i stortinget, og peker på at selv om det finnes enkelte uenigheter mellom partiene, trekker de fleste i samme retning.
– Det står mer på nyanser av retningen. Men jeg tror Stortinget er interessert i å finne brede forlik. Vi er helt avhengige av et system som ikke skifter fra statsbudsjett til statsbudsjett eller fra regjering til regjering, sier hun.
– Så er dette også en slags invitasjon til partiene på stortinget til å begynne å forberede seg på å diskutere dette temaet videre.
Uklart for «sliterne»
LO stilte seg positive til Pensjonsutvalgets forslag, men hadde en klar innvending: Hva med dem som står i fysisk tunge yrker hvor økt levealder ikke nødvendigvis betyr at de kan stå lenger i jobb?
Disse kalles gjerne «sliterne», og Pensjonsutvalget hadde ingen løsning på dette. Det har foreløpig ikke arbeidsministeren heller.
– Det kommer vi til å måtte jobbe videre med. Vi skal berøre det i stortingsmeldingen, men jeg tror ikke vi kommer til å klare å svare det fullt ut, sier Brenna.
– Da blir LO forbanna?
– Jeg vet ikke om de blir forbanna, men jeg tror de også forstår at det ikke bare er å peke ut en statisk masse som «slitere». Men vi erkjenner at denne gruppen finnes, og at vi må ha et pensjonssystem som gir dem anledning til nok opptjening.
Brenna påpeker også at «sliterne» kan være en annen gruppe i fremtiden enn de er i dag, ettersom blant annet teknologi gjør flere jobber mindre fysisk tunge.
– Så er jo dette også en beskjed til arbeidsgiverne, at de må anstrenge seg for å inkludere flere i arbeid og tilpasse arbeidshverdagen bedre til de ansatte. For når hele samfunnet er avhengige av at flere av oss jobber lenger, må vi jobbe på en annen måte. Kroppene og hodene våre skal vare i veldig mange flere yrkesaktive år.