Ifølge ferske tall fra Gjeldsregisteret fortsetter nordmenns samlede usikrede gjeld å vokse.
Forbruksgjelden økte i april med 600 millioner, til 154 milliarder kroner.
Det er den rentebærende forbruksgjelden, som hovedsakelig består av forfalt «kredittkortgjeld» og forbrukslån, som vokser mest. Den har steget med hele 1,3 milliarder kroner. Sammenlignet med mars 2022 er veksten i samlet usikret forbruksgjeld på 3,3 milliarder kroner.
– Økning både i forfalt «kredittkortgjeld» og forbrukslån er årsaken til veksten i den samlede usikrede forbruksgjelden i april. Samtidig faller den ikke-forfalte «kredittkortgjelden». Det betyr at flere benytter kredittkort for finansiering ved å utsette betaling av kredittkortfakturaen. Hadde de betalt før forfall ville de unngått rentebelastning, sier daglig leder i Gjeldsregisteret, Egil Årrestad.
Han tror veksten skyldes at folk refinansierer dyrere kredittkortgjeld, og dekker forbruk og økte husholdningskostnader med lånefinansiering.
– De som allerede sliter med å få endene til å møtes får med dette økt gjeldsbelastning. Det er viktig at de som får betalingsproblemer tar grep og kontakter banken eller gjeldsrådgiver for å få hjelp til å løse situasjonen, sier han.
Styringsrenten har gått fra null til tre prosent på rekordtid. Samtidig tar det tid å få kontroll på prisveksten. I mars var inflasjonen på 6,5 prosent.
– Prisstigningen kom bardust på
Jorge B. Jensen er fagdirektør i forbrukerpolitisk enhet hos Forbrukerrådet. Han mener økningen i kredittkortgjeld i hovedsak handler om at det tar tid for folk flest å endre forbruksvanene sine i en økonomi hvor husholdningene nå er langt mer presset enn de var under coronapandemien.
Samtidig ser han en trend som stadig gjør nordmenns handlevaner mer kredittbaserte, og at vi dermed får en økning som har vært ventet.
– Prisstigningen kom nok litt bardust på de fleste. Et typisk boliglån har for en gjennomsnittlig familie økt med 160 prosent på ett år. Men kredittkortgjeld er den dyreste vi har. Alle forsøk på å nedbetale er til gode for husholdningen. Noen kan ta den inn i boliglånet, men det gjelder ikke alle. Andre tar forbruksgjeld for å få bukt med den. Da erstatter man bare ett onde med et annet. Av de 100 billigste kredittkortene på finansportalens hjemmesider, er snittet 23 prosent rente, sier Jensen til E24.
Årrestad sier den rentebærende gjelden, den som er aller tyngst å bære finansielt, vokser hver måned, og at det er fare for at dette vil fortsette.
– Dette vil fortsette så lenge det generelle kostnadsnivået holder seg høyt, og flere velger å dekke kostnader og opprettholde forbruk basert på kreditt- og lånefinansiering. Vi får håpe at årets lønnsoppgjør, som ser ut til å bli bra for mange, bidrar til å dempe veksten så flere unngår gjeldsproblemer, sier Årrestad.
– Tar tid å omsette
Jensen mener også at mange tyr til kredittkort ettersom det er vanskelig å realisere en buffer man har i privatøkonomien.
– Et eksempel på dette kan være en bil nummer to. Der har markedet falt. Vi har kanskje en hytte, eller enda mer typisk - en båt kjøpt under covid. Alt dette tar det tid å omsette. Det finnes 6,3 millioner kredittkort i Norge og vi er om lag 4,2 millioner voksne. Det er lett å ty til dette som en midlertidig løsning, men hvor midlertidig er den?
Jensen presiserer at mye av den tyngre kredittkortgjelden, er fordelt på en relativt liten gruppe.
– Det er et eget segment i samfunnet, som kjennetegnes med mange kreditter. Noen av dem har over 1 million i forbrukskreditt. Disse vil før eller siden møte veggen. For mange vil en gjeldsordning være eneste vei ut. Da må man kategoriseres som varig ute av stand til å betjene gjelden, men dette er ikke noe kreditorer innvilger enkelt. Men fra 1. januar trådde ny finansavtalelov i kraft og gitt låntakere bedre beskyttelse. Innvilger en bank kreditt som overskrider forbrukerens evne til å betjene gjelden, kan banken bli holdt økonomisk ansvarlig i etterkant, sier Jensen.