Melk, ost, ferdigmat, fryste grønnsaker, vaskemidler, pålegg ... Varer i nær sagt alle kategorier er med i Christian Hoels plan.

– Vi tar dyrtiden på alvor, sier Hoel, som tidligere har jobbet i Rimi og Extra.

I mai begynte han i Rema for å lære seg selskapet som tidligere var hans argeste konkurrent fra innsiden.

1. januar overtar han skuta, og skal samarbeide tett med de 675 kjøpmennene som driver butikkene som utgjør Rema 1000.

– Nå merker vi at mange av våre kunder sliter økonomisk. Strøm, renter og andre kostnader har økt. Da skal vi gjøre vårt for å ikke legge stein til byrden, sier Hoel og fortsetter:

– Vi vil være forutsigbare og gjøre det billigst mulig for folk. Derfor innfører vi prisfrys, sier han.

– Det betyr at prisen på over 1000 varer ikke skal gå opp frem til april. Prisene kan bare stå stille eller gå ned.

Fra oktober 2022 til oktober 2023 har matprisene økt med 8,5 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Prisene på mat blir trukket frem nesten hver måned som en av de største årsakene til at prisveksten i Norge har vært så høy. Prisveksten har vært opp mot 2,5 prosent på en måned i året som har gått, ifølge SSB.

Vil endre systemet

Etter at Kiwi 1. februar sjokkerte alle med å «Prislås» på en rekke av sine varer, sa Rema 1000 at de ønsket seg bort fra de to prisjusteringene hvert år.

– Vi har jobbet kjempehardt sammen med leverandørene i høst for å få til dette. Fremdeles har vi noen avtaler igjen, men nå har vi en unik mulighet til å endre systemet. Ja, endre hele strukturen i dagligvaremarkedet, sier Hoel.

De fleste av oss som handler mat, ser at prisene forandrer seg gjennom dagene, ukene og månedene. Ofte er det små justeringer som prisjegere har sett og som kjedene justerer etter, planlagte tilbud eller priskriger på eksempelvis julemat. Disse prisene er det butikkjedene, altså Rema, Kiwi, Extra og resten av kjedene, som bestemmer.

Samtidig har dagligvarekjedene hvert år siden 1990-tallet, hatt et eget system overfor leverandørene. Det gir leverandørene en mulighet til å justere sine priser overfor butikkjedene, to ganger i året.

Frem til nå har det betydd et merkbart prishopp for oss forbrukere hver 1. februar og 1. juli. Konkurransetilsynet konkluderte før jul at «systemet har vært begrensende for konkurransen».

Med andre ord at det trolig har ført til høyere priser for oss som kjøper varene.

– Vi skal vekk fra disse avtalene. Det er til det beste for kundene, sier Hoel.

Kodenavn: Elsa

Da Rema bestemte seg for å forsøke seg utenom det gamle systemet, opprettet de kodenavnet Elsa fra filmen «Frost».

– Vi har ikke ønsket at konkurrentene skulle finne ut av dette, sier Hoel og ler over koblingen fra «Frost» til det å fryse prisene.

I all hemmelighet har de forhandlet med leverandørene og skal nå sørge for at kostnadskutt kommer direkte ut til kundene i form av lavere priser.

Totalt har Rema over 4000 varer, litt avhengig av størrelsen på butikken. Alle varene de nå fryser prisen på, er nasjonale varer i det de kaller «pliktig sortiment», altså varer alle butikkene skal ha.

Av de 1000 varene, er det 350 som er egne merkevarer, eller unike merkevarer (at de ikke selges i andre kjeder). Av de 350 er det 80 varer fra leverandører Rema har eierskap i selv, som Nordfjord, Norsk Kylling, Sjøfrisk, Mesterbakeren, Grans, Stange eller Kjeldsberg.

– Prosjektet «Frost» har også betydd at vi har gjennomgått egen verdikjede og mantraet har vært at alle kutt skal selvsagt tilbake til kunden, sier Hoel.

Går prisene ekstra mye opp etterpå?

– 750 varer fra leverandører som også leverer til andre kjeder, er også med på dette. Nå forhandler vi hele året og tar det rett ut til kundene med lavere priser i hyllene, oppsummerer Hoel.

Som helt fersk sjef føler han at han har fått et oppdrag: Å få Rema tilbake i toppen, det vil si den kjeden folk flest oppfatter som Norges billigste.

– Vi skal være tydelige. Vi har forutsetningene, vi skal ha de laveste kostnadene i hele verdikjeden, så dette skal vi få til!

– Har dere satt opp prisene på varene før jul for å få til dette?

– Nei nei, vi skal være Norges billigste matkjede. Da kan vi ikke lure kundene slik, sier Hoel.

– Vil da de andre varene som ikke er med på denne prisfrysen, bli ekstra dyre?

– Igjen, vi jobber alltid for å få den laveste prisen i hyllen. Da kan vi ikke manipulere priser på den måten, forsøker han igjen å forklare.

– Vi må bare spørre om det alle som leser denne saken lurer på: Hva skjer med prisene på varene som er med på Frys-prosjektet etter påske? Blir det et ekstra prishopp da?

– Det kan jeg ikke si noe om, konkurransetilsynet har pålagt oss å ikke snakke om fremtidige priser. Men som sagt, vi skal være Norges billigste matkjede. Det kan kundene stole på, derfor har vi også lagt ut hele listen med varer på våre hjemmesider, sier Hoel.