Demografiske endringer. Norge har de siste fire årene hatt en befolkningsvekst som er unik i historisk sammenheng. Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert sin befolkningsfremskriving.

Hvis vi tar med innvandrerbefolkningens etterkommere og holder norsk befolkning konstant, vil innvandrere kunne være i flertall i 2055. Dette såkalte høyalternativet til SSB er basert på en lavere innvandring enn det har vært i de fem siste årene til Norge, og er dermed ikke urealistisk. Den velferdspakken som tilbys i Norge er som en magnet for verdens fattige.

Vekst i innvandringen

Befolkningsveksten er sterkt innvandringsdrevet. Etniske norske kvinner får i snitt færre enn to barn, og disse bidrar altså ikke til den voldsomme befolkningsveksten. I år 2100 viser SSBs høyalternativ 13,3 millioner innbyggere i landet. Etniske nordmenn vil utgjøre bare 4,3 millioner av disse.

De siste årene så har EØS-borgere utgjort den største innvandrergruppen, men disse vil likevel gi mindre effekt på befolkningsveksten enn gruppene fra ikke-vestlige land fordi barnekullene er mindre og fordi EØS-borgere i større grad forventes å flytte tilbake til sine hjemland. SSB forventer at innvandrere fra ikke-vestlige land vil utgjøre ca. 63 prosent av innvandrerbefolkningen i 2100.

Oslo har i dag den største innvandrerbefolkningen i Norge, og er faktisk den byen i Europa som har størst befolkningsvekst. Ifølge SSB vil andelen som innvandrerne utgjør i Oslo, vokse fra dagens nivå på 28 prosent til 56 prosent i henhold til høyalternativet for 2040. Syv av ti vil ha sin bakgrunn fra ikke-vestlige land. SSBs statistikk viser at befolkningsveksten i Oslo utelukkende skyldes innflytting fra utlandet, og at det siden 2007 har vært en reduksjon i antallet etnisk norske i Oslo. Det er dette som på engelsk kalles white flight. Ifølge høyalternativet vil det være nesten én million innbyggere i Oslo i år 2040. ## Reduserte skatteinntekter

Samtidig som Oslo står foran enorme kostnader for infrastruktur— og skoleutbygging, reduseres byens skatteinntekter, sammenlignet med andre fylker. Innvandrere har ca. 20 prosentpoeng lavere sysselsettingsgrad i aldersgruppen 15-74 år sammenlignet med øvrig befolkning. I 1970 hadde Oslo landets laveste arbeidsledighet, mens ledigheten i år 2010 var den høyeste i landet.

Siden 2007 har antallet innvandrere til Norge hvert år vært høyere enn antallet norskfødte, inkludert innvandrerbefolkningens barn. Dette stiller integreringsdebatten i et underlig lys, fordi kostbare integreringstiltak synes å drukne i en strøm av nyankomne innvandrere i alle aldersgrupper.

Krever tiltak

Mange oppfatter den varslede befolkningsutviklingen som dramatisk. Politikerne vet om det; noen vil gjøre det lettere for innvandrere å få opphold, andre vil stramme inn. De tiltak som er iverksatt, slik som krav om forsørgers inntekt, synes lite effektive for å redusere innvandringen. Politikere som ønsker innstramning møtes av internasjonale forpliktelser og krav om humanitet. Det skyldes på utenforliggende faktorer. Skal det gjøres noe for å bremse den voldsomme befolkningsveksten, må det gjennomføres tiltak som har effekt, men som for noen vil være upopulære.

Alternativet er å vente og se. På den ene side vil det kunne få konsekvenser for økonomi og naturmiljø: Lavere skatteinntekter og arbeidsdeltagelse vil gi lavere velferdsnivå. Det må bygges boliger i dagens skogsområder og dyrket mark, Norge må importere mer mat og produsere mer kraft. Det må bygges og vedlikeholdes infrastruktur, skoler, barnehager, pleiehjem og sykehus for å håndtere en dobling av befolkningen innen 50 år. Men bærekraftig er det ikke. På Norges landområder så kan vi knapt brødfø tre millioner mennesker dersom internasjonal handel skulle stoppe opp.

På den annen side vil de demografiske endringene få konsekvenser for kultur: Norsk kultur vil kunne bli en minoritetskultur, og det vil kunne oppstå etniske konflikter. Skolebarn med norsk som morsmål vil måtte gå i skoleklasser med et flertall av innvandrere, mange av dem nyankomne.

Må debatteres

Er den store befolkningsveksten i Norge ønskelig? Hvem er det som ønsker den? Og hvorfor ønsker de den? Har de en plan? Hvorfor blir ikke denne voldsomme endringen i vårt land debattert i større grad? Dette er spørsmål som må besvares, og det vil være på sin plass med en Gjørv-kommisjon på innvandringsområdet.

Effektive tiltak kan være kutt i velferd for innvandrere, å forby familiegjenforening, lukkede mottak, rask saksbehandling og hjemsendelse. Skal innvandrere som er kommet av bekvemmelighetsgrunner ha rett til norsk velferd for seg, sin familie og sine kommende generasjoner? Skal internasjonale forpliktelser sette vårt mål om en bærekraftig utvikling på spill? Etter reindriftsloven har som hovedregel bare personer av samisk ætt rett til å utøve reindrift i reinbeiteområdene.

Norske myndigheter har deltatt aktivt i arbeidet med urfolkserklæringen siden 1984, med det mål å styrke det rettslige vernet for verdens urfolk. Er ikke etniske nordmenn også urfolk? Disse spørsmålene må vi tørre å diskutere i det offentlige rom.